Riksregaliene

Riksregaliene består av kongekrone, dronningkrone og arvefyrstekrone (kronprinskrone), et salvingshorn, et rikssverd, to septre og to riksepler. Den eneste av gjenstandene som er laget i Norge, er arvefyrstekronen.

Konger og dronninger har til alle tider hatt behov for et seremonielt utstyr. Ordet regalier kommer fra det latinske ordet rex som betyr konge. I Norge var slike regalier i bruk helt fra den første kroningen i 1163 og fram til middelalderens siste kroning i 1514.

Etter 1814

Da Norge ble skilt fra Danmark i 1814, måtte vi ha egne regalier. Regaliene ble laget i Sverige og bekostet av Carl Johan selv. Etter kroningen i Trondheim overlot kongen sine regalier i gave til Den norske stat.

I 1818 ble det ikke laget verken arvefyrstkrone eller dronningkrone. Kronprins Oscar lånte den svenske arvefyrstkronen, og dronning Desideria var i hjemlandet Frankrike i mange år og var derfor ikke med på kroningen.

Kongekronen

Kongekronen er utført i gedigent gull av den svenske gullsmeden Olof Wihlborg i 1818. Kronen har vært benyttet ved fire kroninger og har stått fremme ved to signinger.

Kronen som veier 1,5 kilo, består av ametyster, krysopraser, en topas, en åttekantet alexandritt og perler. Midt foran er det en stor oval grønn turmalin som skal ha vært en gave til kongen fra den brasilianske konsulen i Stockholm. Fire av gullbøylene er flate og formet som eikeblader, mens de resterede fire gullbøylene ser ut som laurbærblader. Den purpur-røde fløyelspullen er dekorert med små kroner og 50 perler. På toppen er det en globe i blå emalje med gullstjerner. Øverst et kors av seks ametyster.

Kongens rikseple

Rikseplet symboliserer jordkloden og stammer fra hellensk tid. Korset på toppen symboliserer Kristi overherredømme. Den norske kongens rikseple er laget i Stockholm i 1818 og består av forgylt sølv. Globen er delt i to av et rosedekorert bånd i gull. Øverste halvdel er delt av et tilsvarende bånd. På toppen står et rikseple i miniatyr med et siselert latinsk kors.

Kongens septer

Septeret - en utsmykket stav - symboliserer kongens verdslige makt. Den norske kongens septer er laget av gullsmed Erik Adolf Zethelius i 1818. Det 75 cm lange septeret er utført i forgylt sølv og dekorert med små roser som på rikseplet. Ornamentikken i toppstykket består av eikeløv og laurbærblader.

Septeret og eplet har vært benyttet ved de fire kroningene etter 1814 og ble overrakt monarken under selve kroningsakten.

Rikssverdet

Rikssverdet skal ha blitt båret av Kong Carl John under slaget ved Leipzig i 1813. Det sies at kongen fikk sverdet i gave av Napoleon da han var fransk marskalk og fyrste av det lille italienske fyrstedømmet Ponte Corvo. Sverdet ble med andre ord brukt mot Karl Johans tidligere "sjef".

Det er bare klingen som kan ha tilhørt dette sverdet, og denne må ha blitt forandret da det skulle bli norsk rikssverd. Klingen er dekorert med motiver fra unionen: Det norske Riksvåpen og Sveriges "Tre Kronor". Grepet er fra samme tid som de øvrige regaliene, og knappen på toppen er formet som en eikenøtt. Sverdhylsteret (balgen) er dekorert med siselert eikeløv og innlagt perlemor. Sverdet er 110 cm langt og veier 1,3 kilo.

Salvingshornet

 

Salvingen stammer fra Midt-Østen. Kristi salving var en kongeinnvielse. Historisk ble den som skulle krones, smurt med innviet olje i tinning, panne, bryst og håndledd. Denne seremonien under en kroning ble sett på som den viktigste, fordi monarken da fikk Den Hellige Ånds kraft til å bære byrdene som konge.

Apoteker Johan Christopher Bruun ved Svaneapoteket i Trondheim leverte salven som kong Haakon 7. og dronning Maud ble salvet med i 1906.

Det norske salvingshornet er laget i Stockholm i 1818 og er i forgylt sølv. Det er i empirestil med enkel formgivning og raffinert sparsom dekor. Hornets lokk har håndtak formet som en eikenøtt, mens en liten kongekrone pryder spissen.

Dronningens krone 

Dronning Desideria kom tilbake til Sverige i 1823 og ble kronet som svensk dronning i Stockholm i 1829. Etter planen skulle hun krones som norsk dronning i Oslo i 1830, og Stortinget anskaffet derfor egne regalier for dronningen bestående av krone, septer og eple. Av ukjente årsaker ble kroningsplanene skrinlagt.

Kronen ble første gang tatt i bruk av dronning Louise i forbindelse med kroningen i 1860. Kronen ble båret av dronning Sophie under kroningen i 1873 og av dronning Maud under kroningen i 1906. Ved signingen av dronning Sonja i 1991 sto kronen fremme ved høyalteret.

Dronningkronen er som kongekronen en bøylekrone, og den er laget av gullsmed Erik Lundberg i Stockholm. Den er utført i sølv med en kraftig forgylling. Fatningene er i gull. Bøylene har et eikeblad nederst, og hver av dem har syv stener. I kroneringens øverste kant ligger det et perlebånd med 153 perler. Den purpur-røde fløyelspullen er formet som åtte blad med perlebroderte "nerver" med i alt 1578 meget små perler. 

Dronningens eple og septer

Dronningens rikseple og septer ble benyttet ved kroningen av dronning Louise i 1860, dronning Sophie i 1873 og dronning Maud i 1906.

Både septeret og eplet ble laget av Erik Lundberg i Stockholm i 1830. Eplet er litt høyere enn kongens rikseple. Et bånd - dekorert med ametyster - deler eplet i to, og et tilsvarende bånd deler den øvre halvdelen i to. Et miniatyreple i blå emalje står på toppen. Det deles av et bånd med 30 små perler, og korset øverst dannes av åtte små perler. På kontinentet var rikseplet bare herskerens maktsymbol. I 1568 innførte den svenske kong Erik XIV en egen tradisjon, som også ble fulgt i Norge. Da kongens hustru, Karin Månsdatter, fikk regalier, ble hun også utstyrt med et rikseple.

Dronningens septer er mer dekorert enn kongens og har ametyster ved håndtak og i toppstykket. Septeret er i forgylt sølv og er trolig laget samtidig med de øvrige av dronningens regalier.

Arvefyrstkronen

Arvefyrstkronen er den eneste av Riksregaliene som er laget i Norge. Kronen er laget av gullsmed Herman Colbjørnsen Øyset i Christiania (Oslo) i 1846, men er tegnet av Johannes Flintoe. Kronen er åpen og består av åtte takker som er smykket med gule topaser, grønne oliviner, fiolette ametyster og små perler. Alle takkene har en stor norsk perle ytterst. Gullarbeidet på panneringen, takkene og ornamentene mellom takkene består av bladverk utført av presset gull. Kronen er aldri blitt brukt.

("Kroner og regalier" (G. Authén Blom/T. Lysaker/T. Søreide) og "Norges riksregalier" (G. T. Risåsen))