Samtidig viser undersøkelsen at krefttilfellene som tidligere er satt i sammenheng med arbeid på disse laboratoriene, ikke er «toppen av et isfjell».
Overhyppigheten gjelder hematologisk kreft – lymfekreft og beinmargskreft – hos en gruppe ansatte og stipendiater som deltok på kurset K2/K20. Åtte krefttilfeller er påvist i denne gruppen, mens det kunne forventes fem tilfeller ut fra krefthyppigheten i den norske befolkning.
Overlege Petter Kristensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) la fram resultatene i den nye rapporten på et åpent møte for ansatte, studenter og pressen på NTNU onsdag.
Ukjent årsak
I tidligere undersøkelser har det vært antydet at overhyppigheten av hematologisk kreft hos deltakere på kurset K2/K20 kunne ha sammenheng med bruken av benzen og andre kreftframkallende stoffer som ble brukt på laboratoriene.
– Den forklaringen er svekket, sa Petter Kristensen da han orienterte om de analyser STAMI har foretatt på grunnlag av opplysninger fra NTNUs arkiv og data fra Kreftregisteret.
Han kunne heller ikke peke på noen annen årsak, og overlot den vurderingen til det ekspertutvalget som Kunnskapsdepartementet nedsatte i desember 2006. Dette utvalget ventes å legge fram sin rapport i løpet av våren.
Lettelse
Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU sier i en kommentar at Rosenborg-saken har vært dypt tragisk for alle som er berørt. Samtidig gir han uttrykk for en viss lettelse over det som har kommet fram i den nye rapporten.
– NTNU er tilfreds med at denne tilleggsrapporten fra STAMI nå foreligger, og at det har vært mulig å framskaffe oversikt over ansatte og studenter helt tilbake til 1960, slik at man nå til sammen har et mer fullstendig bilde av forholdene på Rosenborg helt fra starten av virksomheten, sier Digernes i en pressemelding fra NTNU.
Han tilføyer at det ikke er grunn til å anta at generelt virke på Rosenborg innebar noen overrisiko for hematologisk kreft.