Hopp til innhold

- Kan skje i Norge

– Det er nå over 100 år siden vi har hatt et bjørnedrap her i landet, men det betyr naturligvis ikke at det ikke kan skje igjen, sier seksjonssjef Terje Bø i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Terje Bø

Terje Bø

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

– Vi har foreløpig stort sett bare fått informasjon gjennom media og holder på å samle informasjon om hendelsen, sier Bø til villmarksliv.no.

– Det vil være alltid en viss risiko ved og ferdes i områder med bjørn, og det er derfor viktig at folk forholder seg riktig i disse områdene. Vi har lagt ut mye informasjon om dette på rovviltportalen.no, forteller Bø.

Bø har tidligere uttalt til Villmarksliv at dagens omfang av friluftsliv, jakt og fiske kombinert med en bjørnebestand i økning øker risikoen for at flere mennesker kommer i kontakt med bjørn.

Bø er ikke spesielt bekymret for at angrepet skal skade bjørnens omdømme nevneverdig her til lands, og understreker at slike episoder hører med til sjeldenhetene.

Kan drepe i Norge

Jon Swenson rådgiver ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA) var tidligere leder for det Skandinaviske Bjørneprosjektet. – Vår kunnskap gir ingen garantier. Vi må regne med at mennesker skades og drepes av bjørn i Norge før eller siden. Det skrev vi i en rapport for flere år siden – og oppfordret myndighetene til å ha en plan for å håndtere en slik situasjon, sa Swenson den gang.

En skadet bjørn, nærvær av bjørnunger, kadaver eller hunder er faktorer som kan innebære aggressivitet fra bjørnen og er situasjoner som krever ekstra varsomhet, skrives det blant annet på nettsiden.

Forsvarer seg

Swenson forteller til villmarksliv.no at langt de fleste bjørneangrep er skinnangrep. Om lag en prosent av angrepene er virkelige angrep. Jegere er bevæpnet og noen kan føle det naturlig å skyte for å skremme eller forsvare seg. En skadeskutt bjørn er en farlig bjørn og å skyte presise drepende skudd på en bjørn i fart er krevende og fordrer en jeger med solide nerver. Unngå derfor å skyte, er rådet fra ekspertene. Den skandinaviske bjørnen er i utgangspunktet ikke "folkevond", men den forsvarer seg selv og sine unger og sitt hi.

Informasjonssjef Espen Farstad i NJFF, mener det ikke er grunn til å hausse opp frykten for bjørn. Men han påpeker at jegere bruker naturen på en spesiell måte, en måte som gjør dem særlig utsatt for ublide møter med bjørn. Farstad tror dette vil skje i økende omfang, og jegere vil føle seg truet.

- Få blir drept

– Historien viser at det er mange som har møtt bjørn, men få som har blitt drept av bjørn. Bjørnen er normalt veldig sky, og mennesket er ikke noe bytte for bjørnen, sier Erik Ropstad, professor ved Norges Veterinærhøgskole til VG Nett.

Ropstad peker på at løse elghunder kan varsle om at det er en bjørn i nærheten. Bjørnen kan oppfatte det som et angrep, og går dermed til angrep for å forsvare seg selv.