26.05.2012

Glimrende teater

Equus, av Peter Shaffer. Trøndelag Teater (Foto: GT Nergård)

Premiereforestillinga på Equus på Trøndelag Teater står til gull.

En intens og sterk forestilling med en utrolig talentfull debutant og en erfaren ringrev i hovedrollene. Equus hadde premiere på Trøndelag Teater onsdag.

Equus, av Peter Shaffer

Equus av Peter Schaffer.

Oversatt av Helge Hagerup.

 

Regi/bearbeidelse: Ola B. Johannessen

Scenografi og kostymer; Carla Lange

Koreografi: Elin Høyholm

Lysdesign: Eyvind Myren

Lyddesign: Mikael Gullikstad

Lydkulisser: Ivar Gafseth

Masker: Anne Wickstrøm

 

 

De som er med

Martin Dysart : Terje Strømdahl

Alan Strang:  Hermann Sabado

Frank Strang:  Harald Brenna

Dora Strang:  Hildegunn Eggen

Heddy Salomon:  Mona Jacobsen

Jill Mason:  Cici Henriksen

Henry Dalton:  Jan Frostad

Gullfaks/ung rytter:  Ole Martin Aune Nilsen

Sykesøster:  Ragnhild Sølvberg

Hester : Tor Ivar Hagen, Jonas Nerland, Ståle Tørring, Lavrans Haga og Mads Bones

 

 

 

Nakent og rått

Skal være kommersiell nå. og si naken talent viser alt i Equus, en historie om ondskap, lidenskap, hemmelig begjær i natten, hestesex, en overbeskyttende far, ei tvangkristen mor, eller psykiatri med syttitallets noe overtydelig årsak – virknings stableri.

Nei ikke det. Ikke i det hele tatt. Peter Shaffers manus er effektivt med rivende framdrift og handler om livet sjøl. Det skildrer sin tid med sjølrefleksjon og innsikt såpass framsynt at det holder også i dag mer enn tretti år etter det ble skrevet, og trolig langt, langt framover. Kanskje til og med inn i psykiatrien.

Viktige spørsmål

Tar du lidenskapen, lidelsen, risikoen og angsten fra et menneske, så er det kanskje lite igjen. Hva er egentlig det normale? Både godt og vondt? Og hva skjer når en lege gir pasienten biter av sitt eget liv?

Ja, det der kan vi snakke mye om siden.

Prima versjon

La meg i stedet si det enkelt: Equus er oppført mange ganger, og denne gangen er det bare nydelig. Hermann Sabado, den unge mannen med et religiøst og seksuelt forhold til hester, debuterer med enorm intensitet og tyngde, mye imponerende mye tyngde.

Hans motspiller Terje Strømdahl, som den sjølkritiske psykiateren, har klart det igjen. Sist jeg så ham på Trøndelag Teater var det i nært og krevende samspill i med Janne Kokkin i Geita. En ytre sett meget pervers sak. Glimrende da, glimrende nå. Flott levert fra de andre medvirkende også, for all del, men de to nevnte tok skikkelig grep.

Solid helhet

Tid ble uten tyngde denne kvelden. Rått, medrivende. brutalt og morsomt. Miksen ble perfekt levert. Scenen er enkelt og meget effektiv, utfordringa med raske skifter fra fortellerteater til rått spill, fra nåtid til fortid er løst på fortreffelig vis. Det er også skiftene fra stall til institusjonskontor og andre steder der handlinga utspiller seg. Og ikke minst, hestene og lydene er som skapt for dramaets ulike nivå, eller undertekst om du vil.

Jo, jeg er sikker på at Peter ville likt denne.

Equus (Foto: GT Nergård)

Nyeste bildegallerier

Banner valgresultat 2011 656x80

Siste riksnyheter

nrk.no/sport

50 siste Trøndelag

Siste bildegallerier