Hopp til innhold

Får ikke erstatning

Eli Brandtzæg fra Ogndal ble smittet av hepatitt C på Levanger sjukehus i 1982. I mer enn 20 år ble hun feilbehandlet, før legene fant ut hva som feilte henne. Nå får hun ikke erstatning.

Eli Brandtzæg
Foto: Trønder-Avisa/Harald Sæterøy

Eli Brandtzæg nektes pasientskadeerstatning fordi diagnosen ikke ble stilt før fristen for å søke slik erstatning hadde gått ut.

- Det er en skandale, mener mannen hennes, Torgeir Branctzæg, om den rød-grønne regjeringas håndtering av denne saken.

 

Eli Brandtzæg fortalte historien sin NRK P2s ”På livet laus” 8. juli. Hun fortalte om det som skulle bli en enkel operasjon, men som endte i 20 års usikkerhet og store helseplager. Eli måtte nemlig ha blodoverføring. Og hun fikk – som mange andre pasienter på 80 – tallet, virusinfisert blod.

Hepatitt C

Uten å vite om det, ble Eli Brandtzæg smittet av en blodgiver som hadde hepatitt C. Og dette var før helsevesenet kunne teste og identifisere blodgivere med denne farlige leversjukdommen.

De aller første testene kom på slutten av 80-tallet, men mer sikre tester kom først i 1990-91. Men først fra 1993 klarte helsevesenet å stoppe videre smittespredning. Fra det tidspunktet kunne også de smittede pasientene oppspores, gis behandling og informasjon.

Men det skjedde ikke i Norge. Fortsatt er det bare sporadiske oppsporinger som har skjedd – og fortsatt lever norske pasienter med hepatitt C-smitte uten å vite om det. Helseskandalen kan ha rammet flere tusen norske pasienter.

Eli Brantzæg

Eli Brandtzæg med barnebarnet Tommy på fanget. I bakgrunnen sitter mannen Torgeir.

Foto: Trønder-Avisa/Harald Sæterøy

Måtte gi opp arbeidet 

Eli var gardkjerring som tok likeverdig del i arbeidet på garden Østås i Ogndal. De hadde mjølkekyr og 400 mål dyrket mark. Mannen Torgeir var aktiv organisasjonsmann. I perioder var han borte i ukevis – mens Eli styrte gardsdrifta og tok ansvar for tre unger.

I radioreportasjen forteller ekteparet om hvordan Eli gradvis ble svekket etter blodoverføringen i 1982. Hun måtte til slutt gi opp arbeidet – og mannen Torgeir fant det riktig å si ifra seg tillitsverv som krevde at han var borte fra gardsdrifta.

For seint for erstatning

Elis leger forsto ingenting av helseplagene. Leverprøvene var dårlige og hun sleit med influensaliknende plager – stivhet og betennelser. Da legene endelig fant ut hva som feilte henne – var det to måneder for seint til å søke pasientskadeerstatning.

To ganger har hun fått avslag – begge ganger på grunn av foreldelse.

Likevel og til tross for plagene; Eli og Torgeir mener at sjukdommen har fått dem til å leve livet sterkere med de utfordringene sjukdommen har skapt. De har lært seg å se framover og legge det vonde bak seg.