Stor fare for feilmedisinering

(Foto: Scanpix)

Dette viser en fersk undersøkelse ved sykehuset og prosjektleder for Prosjekt avdelingsfarmasi, Janne Kutschera Sund, synes tallene er urovekkende høye.

– Dette er ikke godt nok. For ni av pasientene i undersøkelsen kunne en feilmedisinering ført til en alvorlig forverring av sykdomstilstanden, sier hun.

Ikke bare på St. Olav

Sund tror at tallene er symptomatiske for hele sykehus-Norge.

– Dette er ikke utelukkende et problem for geriatrisk avdeling eller St. Olavs Hospital. Ingenting tilsier at vi har dårligere rutiner enn andre sykehus. Jeg tror dette er en ganske god beskrivelse av tilstanden på norske sykehus i Norge i dag, sier hun til avisa.

Informasjon må følge pasienten

– Informasjon om medisinering burde følge pasienten på en bedre måte. I dag har ikke Norge et system som samkjører informasjonen om pasienten fra fastlege, hjemmesykepleien og sykehus. Dermed kommuniseres det ikke godt nok hvilke medikamenter og hvilken dose som brukes, sier Sund.

Olav Spigset (Foto: NRK)

Olav Spigset er professor i klinisk farmakologi og har også deltatt i prosjektet. Han skisserer to løsninger på problemet:

• En database hvor hjemmesykepleien, fastlegen og sykehusene har tilgang til å lese og legge inn opplysninger.

• Et elektronisk kort, som pasienten oppbevarer, hvor alle opplysningene er samlet.

– Den første løsningen kan være problematisk i forhold til taushetsplikten, og det må bli sikret at ikke hvem som helst har tilgang.

– Den andre løsningen er bedre i så måte, men pasienten må da ha med seg kortet til enhver tid. Hvis man da blir lagt inn på sykehuset uten kortet, er man like langt, sier han til Vårt Land.

Fastlegen bør koordinere

Generalsekretær i Den norske lægeforening, Terje Vigen, mener at problemet kan løses ved at fastlegen er den koordinerende instansen for pasientopplysninger.

Terje Vigen, generalsekretær i Den norske lægeforening

- Alle som foreskriver legemidler bør gi tilbakemelding til pasientens fastlege, sier han til avisa.

Vigen stiller seg skeptisk til å opprette en database hvor man kan hente ut opplysninger om den enkelte pasient.

– Det er mange problemer knyttet til dette: Hvem skal skrive inn opplysninger? Hvem er ansvarlig for medisineringen? Hvordan skal man skaffe utstyret som trengs? Dessuten er jeg usikker på om et sentralt register vil være riktig av hensyn til personvernet, sier Vigeland.