– En skam at det tok så lang tid

– Det har gått altfor lang tid. Det er en skam at det har gått så lang tid.

Det sa kommandant Morten Henriksen i sin tale før blomsternedleggelsen ved «De falnes bauta» på Domkirkegården mandag kveld.

Mange møtte opp for å markere at det er 71 år siden ni norske menn ble henrettet på Kristiansten festning i Trondheim.

– Dette var medlemmer av den kommunistiske motstandsgruppen Værdahl-gruppen. Tidligere på året 19. mai 1943 fikk også ti medlemmer i Thingstad-gruppen samme skjebne, sier Henriksen.

– Sterkt og tankevekkende

Biskop i Nidaros bispedømme, Tor Singsaas, var også til stede under markeringen.

– Det er sterkt og tankevekkende å være her i kveld og minnes Carsten og Reidar Værdahl som ble henrettet på Kristiansten festning. De var aktive i motstandsbevegelsen, i det kommunistiske partiet og gjorde en enorm innsats, sier Singsaas.

17. november 1943 ble Carsten og Reidar Værdahl og andre fra Værdahl-gruppen skutt av tyskerne.

Thingstad- og Værdahl-gruppen sto for en aktiv krigspolitikk der siktemålet var å utvikle et bredt samarbeid i kampen for frigjøringen av Norge.

Biskopen sier det er tankevekkende at det tar så lang tid før vi tør å fortelle alt som hører krigen til.

– Det er tankevekkende at vi først nå trekker fram den innsatsen som hele den bevegelsen sto for under krigen. Nå kommer det frem i lyset. Jeg synes det er fantastisk at det tas initiativ her nå, og at vi tør å stå fram og å snakke om dette i varme og takknemlige ordelag.

– Det er på overtid

Kommandant Henriksen leste opp alle de 19 navnene før kransen ble lagt ned.

– Den politiske situasjonen i verden etter krigen er nok en forklaring på at det har tatt så lang tid. Det å si at man var kommunist var ikke et stort hederstegn. Vi som samfunn skylder dem å gjøre heder på dem, sier Henriksen.

Initiativtaker Berit Rusten er datter av en aktiv kommunist, og markeringen betyr mye for henne.

– Jeg snakket med Ivar Wiggen, som er en av de siste gjenlevende fra Tingstad- og Værdahl-gruppen rett etter 17. november i 2011. Han sa at heller ikke i år sto det noe i avisa om innsatsen som ble gjort under krigen. Da tenkte jeg at jeg bare måtte gjøre noe, sier Rusten.

Rusten synes det er flott at de nå er blitt hedret.

– Det er på overtid, men det er kjempebra at det ble til. Dette skulle våre fedre hørt og sett.

• Les også: Her er norsk krigshistories glemte ansikter