Hvis du er interessert i heftet, kan du få det gratis tilsendt ved å sende oss en e-post eller ved å ringe Tor Berre tlf. 73 88 17 30.
Jeg bestiller heftet "Lyd på lufta - liv i kulissene"
----------------------------------------------------------
Den første radiosendingen fra Trondheim var trolig den som gikk fra en sender på NTH om ettermiddagen og kvelden lørdag 30. januar 1926. Programmet, som varte i flere timer, besto av musikk og forskjellig underholdning, blant annet barnetime. Dagen etter ble det sendt et program med mer seriøst innhold; blant andre medvirket biskop J.G. Gleditsch og residerende kapellan Arne Fjellbu.
Disse sendingene fant sted i tilknytning til en stor radioutstilling i Håndverkeren, der en lang rekke firmaer i bransjen var representert. Også noen dager senere var det sending, og det hele ble betegnet som meget vellykket. Det kom lytterbrev både fra England, Skottland, Finland og Sverige.
På lokalt hold ble det gjort flere mer eller mindre legale forsøk på å lage radiosendinger. I desember 1926 kunne folk i Trondheimsområdet høre en meget sterk radiostasjon som sendte på 470 meter - den overdøvet de andre på nettet . Stasjonen kalte seg "Byaasen ulovlige radiostation", meldte Dagsposten, som kommenterte: "Naturligtvis kan det være morsomt med en saadan radiotisk overraskelse en gang i mellem, men spøken er en smule pretensiøs".
En annen minneverdig mulighet for byens publikum fant sted torsdag 21. mars 1929, da det som ble kalt fyrstebryllupet sto i Oslo. Det var landets kronprins som inngikk ekteskap med den svenske prinsesse Märtha. Firma Olaf T. Ranum hadde leid en rikstelefonlinje fra Oslo. Opptaket ble sendt ut fra den tekniske mellomskole, som senere ble byens rådhus. Øverste del av Munkegaten var full av folk som fulgte overføringen, som ble innledet med vielsen i Vår Frue Kirke - nå Oslo Domkirke - og avsluttet med kronprinsparets avreise fra Oslo Ø.
Den første radiosendingen i Kringkastingsselskapets ordinære drift i Trondheim gikk på lufta klokka 20 søndag 4. mai 1930. Den 1. mars var det registrert 1868 lyttere i Trøndelagsfylkene, av dette 800 i Trondheim. Tilsammen var det 1174 lyttere registrert i Sør-Trøndelag, 694 i Nord-Trøndelag. Utenom Trondheim var det flest lyttere registrert ved telegrafstasjonene på Løkken og Opphaug, (Begge 37), Stjørdal 118, derav flest i Meråker, Levanger 160, Steinkjer 191 og Namsos 225. (Nidaros 1.3.1930).
Både utenfor hotell Phoenix på Torget og flere av byens radioforhandlere var det montert høyttalere, slik at folk som ennå ikke hadde skaffet seg "mottagerapparat " kunne følge med. Dagsposten skrev:"Det var et folkeliv i byen som på en av de store festdager". .
Radioen betydde jo kolossalt mye for barna i Trondheim, ja, i hele Trøndelag. Hver lørdag hadde vi jo barnetime, og der hadde vi Gerd og Otto. Og jeg husker godt vinterlørdagene, da vi hadde hoppbakke i Duedalen. Det krydde med unger. Og så var det en lørdag - jeg husker det godt - da kommer Gerd og Otto spaserende hånd i hånd under Kristiansten og selvfølgelig på vei ned til studio. Da skjønte vi: "- aah! - i dag e det Gerd og Otto i barnetimen!" Duedalen var tømt på et øyeblikk.
(Kringkastingsveteranen Håkon Karlsen, oppvokst i Trondheim, og arbeidet i kringkastingen her fra 1947 til 1964.)
Barnetimene med Gerd og Otto er et enestående kapittel i Trøndelag Kringkasters historie. I et radiointervju i 1975 fortalte Otto Nielsen selv om starten:" Jeg tror det var i 1930. Det var Frode Rinnan som kom og tok meg i nakken og hentet meg dit. Sammen med Gerd, den yngste av mine utallige søstre. Alle disse søstrene mine sang jo, men hun var veldig god. Det het barnetime, men det var enslags kabaret for hele familien, fra bitte små unger til overåringene.
Det var barneviser, det var eventyr, det var mer halvvoksne viser, jeg skrev endel som jeg vil kalle viser for konfirmasjonsalderen, men det var fordi vi visste at hele Trøndelag lyttet på barnetimen, det var underholdningsprogrammet det, den gangen. Når jeg tenker på det etterpå - jeg har jo vært i denne bransjen en del år. Den hyggeligste tiden i min radiotilværelse, det var barnetimene i Trøndelag. De står i en egen eventyrglans. Vi hadde altså det som heter kontakt. Med lytterne.
- Hvilke former ga denne kontakten seg? - På de rareste måter. Små unger, bondeunger, inni Innherred, skrev bedårende brev. De hadde kalt opp to grisunger, de kalte dem "Gerd og Otto".
Vi bodde jo bak Kristiansten. Og vi gikk da veien på lørdag ettermiddag for prøve med tante Mikro før sending som da var direkte. Vi prøvde en time i forveien. Og da begynte ungene å følge oss nedover fra Blussuvollsbakken, og til slutt så var det et helt 17. mai-tog, og da gikk de og var ivrige og spurte: "Ka ska di syng for nåkka i dag?" Og så måtte vi fortelle det, da. Og da vi kom til Gamle Bybro, så snudde de og gikk tilbake mens vi gikk bort til Søndre gate 13. Ja, det var liddelig artig.
Den 10. april 1935 skrev bestyrer Ola Vandvik ved Røstad off. skole til Trøndelag Kringkaster og fortalte at barnetimen ble fulgt med interesse også der - "Vi har en sal hvor barna (ca 150) hver lørdag ettermiddag samles for å lytte til barnetimen. De av personalet som efter tur har tilsynet med barna, setter stor pris på den hjelp som barnetimen er som underholdning for elevene her", skriver bestyreren, som legger til at han også personlig lytter til barnetimen med glede. Han vedlegger tegninger fra tre elever, og ønsker en kort andakt beregnet på barna. Han fikk svar med tre små fargeskrin til guttene.
Radioorkesteret i Trondheim på den første prøven. Fra venstre: Lederen Henry Johnsrud ,fiolin, Ingvald Olsen, bass, Inger Mikkelsen, klaver, Haakon Hoem, cello, Jack Maliniak, fiolin, Agnar Naalsund, orgel og Arne Soltenberg, fiolin. (Foto: Schrøder)
Jeg tror jeg har mange med mig, når jeg gjennem pressen retter en takk til frk. Mikkelsen, eller, rettere sagt, Mikro, som nå jo alle kaller henne, for hennes eminente spill onsdag aften. Når vi innen byen har slike krefter, vil det sikkert være enighet blandt radiolytterne både i byen og distriktet, om den ting at vi desverre hører Mikro så altfor lite. Altså, hr. programchef, vær vennlig og arranger flere pianokonserter av Mikro. Håper også Mikro er enig.
("Mikrobegeistret radiolytter", Adresseavisen 14.7.1933).
Veteranen framfor noen i Trøndelags radiohistorie var Inger Mikkelsen Røsoch, eller Mikro, som hun ble kalt allerede fra hun som 12-åring opptrådte som "kunstnerisk" i Studentersamfundet i Trondhjem i 1917. Allerede her fikk hun tilnavnet Mikro fordi hun var så liten av vekst.
Hun fortalte selv at hun ble rekruttert under meget uformelle omstendigheter i Studentersamfundet av den nyansatte programsekretær Henry Røsoch, hvis bror hun senere ble gift med, men det er en annen historie:
- Vet du, jeg skal begynne i radio, er du interessert i å være med?
- Selvfølgelig, kan skjønne jeg vil være med på det!
Og Mikro ble svært med - gjennom mer enn et halvt hundreår fra sin første radioopptreden i den første sendingen over Trøndelag Kringkaster den 4. mai 1930. Det ble et firesifret antall innslag, for det meste som akkompagnatør, men også som solist.
Inger Mikkelsen begynte så smått å spille piano da hun var fire år, tok undervisning fra seksårsalderen, og debuterte 16 år gammel. Hun la for dagen stor musikalitet og innlevelsesevne, noe som ikke minst kom henne tilgode som akkompagnatør i enhver sjanger. Mikro behersket alt, fra solistoppgaver med symfoniorkester til populærmusikalsk tonefølge i "Strekken"; programposten som har gått lengst i radioen fra Trøndelag.
Såvel lokale aktører som verdenskjente sangsolister fant seg vel tilrette med Mikro ved klaveret. Hun fikk også god omtale for flere sangopptredener, blant annet i den første norske radiooperetten, Harald Haugens og Otto Nielsens "Postboks 39", som ble framført både ved Trøndelag Teater og på radioens riksnett.
I 1979 mottok Mikro sammen med Otto Nielsen Trondheim kommunes kulturpris, og det var nok mange da som ennå hadde i tankene barnetimen fra Trøndelag Kringkaster i 30-årene.
Håkon Karlsen tiltrådte som programassistent ved Trøndelag kringkaster 1. august 1947. Håkon Karlsen gikk senere inn i en stilling som programsekretær, og var knyttet til NRK i Trondheim til 1964, da han ble leder av NRK i Troms. I 1976 overtok han kontoret i Kristiansand etter den legendariske Julius Hougen.
Håkon Karlsen
Håkon Karlsen var oppvokst i Trondheim, og flyktet under krigen til Sverige fra Hattfjelldal, der han var utskrevet til arbeidstjeneste. Etter å ha vært innom Uppsala universitet fikk han militær opplæring, og kom tilbake til Norge som sersjant i polititroppene. Han virket en tid som lærervikar i Strinda før han begynte i NRK, der han straks gjorde seg gjeldende som en fremragende programskaper. Marienlyst slo gang på gang kloa i ham, i første omgang som programleder for barne- og ungdomsprogram, senere også i underholdningsavdelingen. Håkon Karlsen gjorde en omfattende, allsidig, og, neppe for mye sagt, banebrytende, innsats ved programtjenesten i Trondheim gjennom nesten to tiår. Emnene for reportasjene hans spente fra glideflyging til årelating. Her skal vi gjengi en av de utallige anekdotene og historiene han har å fortelle:
Alfred Maurstad var teatersjef i Trondheim i mange, mange år - også i den tiden da vi holdt til nede i Søndre gate 13. Så hadde vi endel skolekringkastinger som var formet som hørespill og så bestilte vi Maurstad som instruktør. En gang hadde vi et stykke av Peter Egge som het "Sivert og hans betenkeligheter". Da var det Willi Hoel som spilte en av rollene, og Maurstad var misfornøyd med Willi Hoel - nei han måtte snakke med mat munnen, og det var ikke så enkelt når man ikke hadde noe mat, men Maurstad sendte beskjed bort til Britannia, og så dukket en kelner opp med to fine desserter, satte på bordet foran Willi Hoel, og så var Maurstad fornøyd.
Maurstad likte jo veldig godt å være sammen med unge mennesker. Det var rett som det var at han inviterte meg på søndagsfrokost - han bodde jo på Britannia mens han var teatersjef her, og da skjøt vi på blink - vi hadde blinken over klosettskåla så hadde vi luftgevær med blykuler og så skjøt vi og trakk i snora etterpå.
Den 30 november 1930 klokka 16.30 er Britannia Hotels orkester dirigert av Lars F. B. Minsaas på plass med en times konsert overført fra Palmehaven. Det skulle ikke bli med denne ene konserten. I seks av ukens sju ettermiddager i mer enn seks år framover underholdt Lars Minsaas og hans gruppe - eller kapell som den gjerne ble kalt - det trønderske radiopublikum i en time.
Lørdag kveld og søndag spilte de av og til på riksnettet, der de også ellers hyppig ga konserter. Minsaas hadde selv komponert sin kjenningsmleodi "Lytter du kjære - lytt til vår sang", og med i hans kapell var blant andre den begavede fiolinisten og showmannen Valfred Andersen.
Den første radiokonserten ble sendt bare noen uker etter at Minsaas hadde begynt i Palmen, og hans orkester ble værende helt til Gotfred Werner og hans orkester overtok i 1937. Ved siden av barnetimene med Gerd og Otto på lørdager, er det nok musikken fra Palmen trønderske lyttere fra 30-årene først og fremst forbinder med sendingene fra Trøndelag Kringkaster.