Lager tredører på gamlemåten

Målet har vært å gjenopplive kunsten å lage tredører, slik det ble gjort på 1700- og 1800-tallet.

– Vi finner ut hvordan de gjorde dette før maskinene kom. Vi lager dørene for hånd, helt fra saga plank til ferdig høvla dører, forteller Thor-Aage Heiberg, bygningsvernleder ved Trøndelag Folkemuseum Sverresborg.

Kunnskapen er i ferd med å gå tapt

Dører av tre har vært en viktig del av norsk byggeskikk gjennom alle tider. Fyllingsdører har vært i bruk siden 1600-tallet, og fins i mange ulike varianter.

– Svært ofte er slike dører en sentral del av det vi oppfatter som verdifullt ved kulturhistoriske bygninger. Men håndverket som ligger bak har hatt lite fokus, og kunnskapen om de opprinnelige arbeidsprosessene har for en stor del gått tapt, sier Heiberg.

Kunnskapen og teknikken er overført litt her og og litt der, men er i ferd med å forsvinne.

– Det blir flere og flere hvite flekker på kartet, og vi syns det er viktig å bevare denne immatrielle kulturarven, sier Heiberg.

Interregprosjekt om kulturarv

Seminaret om å lage dører fra grunnen av er en del av et interregprosjekt som heter Kulturarvens håndverk.

Prosjektet handler om å ta fram kunnskap om gamle håndverk som er knytta til huset og heimen.

Det er Trøndelag folkemuseum og Jamtli som står bak, men samarbeider med museer og institusjoner på begge sider av grensa. I tillegg samarbeider de blant anna med fagfolk fra Maihaugen, HiST og Universitetet i Gøteborg.

– Interregprosjektet er treårig, og er nå inne i sitt siste år. Før jul ble det arrangert et lignende seminar, da med førindustriell produksjon av vinduer som tema, forteller Thor-Aage Heiberg.

Tusenvis av trehus behøver vedlikehold

Deltakerne på seminaret mener de har blitt flinkere til å lage dører, og ikke minst å restaurere dem.

– Å restaurere bygningsdeler på riktig måte, i størst mulig grad slik det var gjort opprinnelig, er svært viktig. Det handler om forståelse for prosessen, sier Heiberg.

Antikvarisk bygningsmasse forfaller, og tusenvis av trehus vil behøve vedlikehold i tida framover. Ofte er det vanskelig å finne håndverkere med kunnskap om hvordan dette vedlikeholdet skal gjøres.

I dag blir dører produsert på spesialiserte produksjonslinjer i verksteder eller fabrikker, og med hjelp av delvis automatiserte maskiner.

– Skal vi kunne restaurere på riktig vis, må vi vite hvordan det ble gjort før i tida. Ideelt sett burde vi hatt et nettverk med folk som fortsetter å møtes. Arbeidet burde også vært dokumentert, dette er jo en form for forskningsarbeid, sier Heiberg.