En slik kartlegging er nyttig i kommunenes arbeid med klimatilpasning, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) til NTB.
Regjeringen skal i løpet av våren legge fram en stortingsmelding om klimatilpasning. Men kommunene skal fortsatt selv ha hovedansvaret for å tilpasse seg et klima i endring, sier Solhjell.
Fattigfolk rammes hardest
Regnet faller både på fattig og rik. Men fattigfolk rammes som oftest langt hardere av klimarelaterte naturkatastrofer enn de mer velstående.
– Flere studier etter naturkatastrofer viser at alder, kjønn, etnisitet og inntekt har mye å si for evnen til å takle en krisesituasjon, sier professor Haakon Lein ved Geografisk institutt, NTNU.
Forskere ved instituttet har utviklet et sårbarhetskart for hele landet. Det viser hvilke områder som er mest utsatt for naturulykker som flom, ras og skred.
Fysiske forhold kombineres med en sosial sårbarhetsindeks, for å se hvilke områder som er mest og minst sårbare for klimaendringer.
– Ved å se de to sårbarhetsindeksene sammen, får vi en mer helhetlig forståelse av hvor sårbare lokalsamfunn i Norge er for naturulykker, sier Lein.
- Les også:
Rødt på finnmarkskysten
Kystkommuner i Finnmark, Nordland, Trøndelag og Vestlandet er blant dem som lyser rødt på kartet. Det betyr høy sårbarhet. Men også Oslo og enkelte kommuner i Hedmark kommer ganske høyt på sårbarhetsindeksen.
Her er det like mye den sosiale sårbarheten som slår ut. Mange eldre og mange ikke-vestlige innvandrere øker den sosiale sårbarheten.
Sårbarhetskartet dekker alle landets 429 kommuner. I trøndelagsfylkene er det også laget kart ned på kretsnivå.
Klimatilpasning
Ved å koble fysiske og sosiale forhold får en fram nyanser som er nyttig i arbeidet med å tilpasse oss et klima i endring, sier Bård Vegar Solhjell.
– Klimaendringene vil også ramme Norge. Klimatilpasning betyr ikke at vi aksepterer at vi ikke når målene vi har satt oss. Selv om vi når togradersmålet, er det helt nødvendig at vi tilpasser oss et endret klima, sier Solhjell.
Stortingsmelding om klimatilpasning vil se på hvor godt Norge er rustet til å takle virkningene av klimaendringene.
Ansvar og organisering av arbeidet vil bli sentrale temaer. Kommunenes hovedansvar vil ligge fast, sier Solhjell.
– Men vi vil også se på ansvarsfordeling mellom ulike etater, og hva slags støtteapparat som trengs, legger han til.
- Les også:
Mer detaljert
Også professor Haakon Lein håper sårbarhetskartet kan bli et redskap for kommuner og fylkeskommuner, både i planlegging og beredskapsarbeid.
– Dette har vært et forskningsprosjekt, og kartet er nok ikke så detaljert som arealplanleggerne i kommunene kunne ønske seg, sier Lein.
– Men vi arbeider videre med å utvikle et interaktivt kart, en åpen løsning der kommunene selv kan gå inn og påvirke ulike variabler og drivere, for å se hvordan slike endringer slår ut, sier Lein.
Forskerne arbeider også med å lage mer detaljerte sårbarhetskart for hele landet, på samme måte som for trøndelagsfylkene.
Dette er del av et fellesnordisk prosjekt under Nordisk senter for klimatilpasning.