Av
Lars Egil Mogård
24 isbjørner ble avlivet og to skadeskutt på Svalbard i perioden 1998-2005.
I denne perioden er ingen mennesker skadet eller drept av isbjørn.
 |
| Denne isbjørnen ble skutt utenfor ei fangsthytte i 2003. (Foto Sysselmannen) |
Det går fram av en rapport som Ian Gjertz og Sissel Aarvik hos Sysselmannen på Svalbard har utarbeidet.
Gjennomgangen viser at tilreisende var innblandet i fem av disse tilfellene. Folk bosatt på Svalbard, og da spesielt de som bor på utestasjoner og fangststasjoner var involvert
i syv tilfelle. Forskere var involvert i tre tilfelle, mens resten stod Sysselmannen for.
Isbjørn kan bli nærgående, men i år har det vært svært få dyr å se på Svalbard. Det skyldes at det nesten ikke er is i fjordene på grunn av den milde vinteren.
Egen isbjørnbestand
Norge er et av fem land som har en egen isbjørnbestand. Svalbard er vårt viktigste isbjørnområde, men isbjørn forekommer også i drivisen i vår
økonomiske sone, ved Jan Mayen og i svært sjeldne tilfeller også i Finnmark.
Isbjørnen ble totalfredet i Norge i 1973. Om vi ser bort fra eventuell ulovlig jakt, avlives isbjørn nå kun i selvforsvar, som forebyggende sikkerhetstiltak eller av
dyrevernsmessige grunner.
Tellinger som Norsk Polarinstitutt har gjort viser at Svalbard-bestanden består av cirka 3000 isbjørn.
 |
| Det er alltid fare for å møte isbjørn på Svalbard (Foto: Scanpix) |
Isbjørnkonfrontasjoner
Isbjørnkonfrontasjoner på Svalbard kan arte seg på tre ulike sett, skriver Gjertz og Aarvik.
Isbjørnen kan gå til angrep på folk, hunder, eller ødelegge hytter og utstyr. Ved angrep på folk har man anledning til å skyte bjørnen i nødverge. Ved fare for materiell skade kan man som hovedregel ikke skyte bjørnen, men man har anledning til å jage den.
Tidligere, mellom 1980-1990, ble forsvar av hund ofte ansett som en legitim grunn til å skyte en bjørn, men i dag tolkes dette strengere.
Rett til avlivning av isbjørn
Foruten nødverge åpner Svalbardmiljøloven for at isbjørner som tar opphold ved faste eller midlertidige bosetninger kan avlives.
Dette innebærer at bjørner som har tilhold ved bebyggelsen, som kan medføre fare for skade på person eller betydelig materiell skade og som ikke lar seg jage bort, kan avlives. Dette gjelder primært for å hindre at personer skal komme til skade.
Syke isbjørner, og bjørner som av ulike grunner anses ikke å kunne overleve, kan avlives i medhold av Dyrevernloven. Eksempler på sistnevnte dyr vil være unger som er avhengige av moren. Dersom moren blir avlivet må også ungene avlives for å unngå at de sulter i hjel.
Syke isbjørner blir gjerne overlatt til naturens gang, men vil kunne avlives dersom de tar opphold i et område der det ferdes folk. Dette for å sikre at folk ikke kommer til skade grunnet avvikende adferd hos bjørnen, men også fordi at det vil stride mot folks etikk å se at bjørnen lider.
Bøter
Sysselmannen på Svalbard etterforsker alltid meldinger om isbjørn som blir avlivet eller skadeskutt. I perioden 1998-2005 resulterte det i to bøteleggelser og fem påtaleunnlatelser.
De to bøteleggingene gjaldt forsvar av hund på Bjørnøya og et tilfelle av selvforsvar fra Fritjovhamna.
 |
| En avlivet isbjørn hengt opp i garasjen til Sysselmannen. (Foto: Sysselmannen) |
Bjørnøya:
En av de ansatte på stasjonen på Bjørnøya så at isbjørnen stod med en hund i kjeften, mens hunden hylte og sprellet.
Han forsøkte å skremme bort bjørnen
med ett skudd fra en signalpenn. Da dette ikke lyktes, hentet han en rifle og skjøt bjørnen.
Skytteren var selv ikke i fare og skjøt kun for å berge hunden. Dette ble ikke godtatt som straffrihetsgrunn og medførte et forelegg på 10.000 kroner.
Fritjovhamna:
En turistguide skjøt en bjørn for å beskytte seg selv og tre turister.
Guiden hadde ikke nødvendig opplæring og hadde med utilstrekkelig skremmeutstyr.
Guiden fikk en påtaleunnlatelse mens turoperatørselskapet ble ilagt en foretaksbot på 10.000 kroner for manglende opplæring av guiden og fordi guiden hadde utilstrekkelig skremmeutstyr.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
