SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Industri og næring i Hornindal

Raftevolds hotell ligg like ved hovedvegen gjennom Grodås. (Foto: Arild Nybø © 2001)
Raftevolds hotell ligg like ved hovedvegen gjennom Grodås. (Foto: Arild Nybø © 2001)

Første gjestgiveri og handel på Grodås

Det første gjestgiveriet på Grodås vart starta på 1700-talet. I første del av 1800-talet dreiv Claus Krohn Wiese frå Nordfjordeid handel og skjenkestove på Grodås, seinare overteke av Boalt-slekta frå same storgarden på Nordfjordeid.

Publisert 05.03.2001 21:49. Oppdatert 10.04.2007 10:32.

Losji og ferjemann ved Kjøspollen

I samband med bygginga av Den Trondhejemske Postvei vart det på slutten av 1700-talet skipa skysstasjon og losji på Kjøs, på garden som i 2005 er eigd av Mathias Kjøs.

Raftevolds Hotel

Hotellet vart grunnlagt av Ola M. Raftevold i 1867.

Navelsaker Hotell

Lars Pedersen Navelsaker frå den vesle grenda Navelaker ved Hornindalsvatnet starta 1876 Navelsaker Hotell (Hotell Grodås), og landhandel på Grodåssanden.

Rasmus R. Kirkhorn handel

Rasmus R. Kirkhorn (oppvaksen på Løken i Eid) starta i 1868 handel på Grodås. I 1890 overtok Rasmus K. Grodås butikken, og dreiv m.a. stor handel med blåbær - sjå nedanfor.

Hornindal Sparebank

skipa 1889. Eige bygg i 1960.

Rasmus A. Sørensen (Hilde)

Starta i 1889 bakeri og handel på Grodås.

Ola Svor starta privat meieri

i 1891 etter at han hadde fått stipend og gått meierikurs i Danmark.

"Blåbærkongen"

Rasmus K. Grodås dreiv kring 1900 stort som ”bærgrossist”. Han tok imot blåbær og selde vidare til Bergen.

Ingeborg B. Grodås

starta handel på Grodås i 1902. Systera Pernille, gift med Ole P. Lødøen, heldt fram med forretninga ei tid.

Hornindal Handelslag

skipa i 1908. Handelslaget tok m.a. imot ljåar og navarar frå dei mange smedane i bygda, og selde desse varene vidare over heile landet.

Sætren Torvstrøfabrikk

Starta i 1910 i indre Hornindal av grunneigaren Rasmus O. Sætren og ein del andre interessentar i bygda.

Bottolv A. Lødemel

f. 1888 starta i 1910 skreddarverkstad på Grodås. Han hadde fleire syersker i arbeid. I 1920 bygde han hus med verkstad og forretning. I 1924 starta han bokhandel.

Hornindal Kraftverk

skipa 1913. Det første kommunale kraftverket i Sogn og Fjordane. Firdakraft tok over forsyninga 1954.

Hornindal Kvern L/L

skipa 1915. Bygdemølle. vert framleis nytta til maling av malt for ølbrygging.

Hornindal Autoselskap

Hornindal Auto - vart skipa i 1926, og starta rutekøyring i dalen med ein personbilar og lastebil.

Lars S. Kirkhorn

starta på 1930-talet skifabrikk på Grodås. Han hadde fleire deltidstilsette, og leverte ski m.a. til Sunnmøre.

Per K. Grodås

starta urmakarbutikk på Grodås i 1932. Firmaet tok på 1970-talet over urmakarforretninga til Monrad Johnsen på Nordfjordeid.

Meieriplanar i Hornindal

I 1933 vart det bygt eit lite meieri på Grodås, og i 1949 freista fleire organisasjonar å starte eit nytt og større meieri i Hornindal.

Første traktoren

kom til Hornindal 1934, innkjøpt av ”norskamerikanaren” Gustav L. Haugen.

Brørne Espe

snikkar- og treskjerarverksted skipa 1935 av Johannes Espe.

B. O. Lødøen

bygde bakeri og kafe på Grodås i 1936.

Rasmus Sætren

dreiv også møbelverksted og treskjæring frå 1941 og utover.

Kommunale industriutleigebygg

Tidleg på 1960-talet gjorde den politiske leiinga i Hornindal noko som var uvanleg på den tida: Kommunen gjekk i brodden for å skape nye og alternative arbeidsplassar i den typiske jordbrukskommunen ved bygging av industriutleigebygg på Ytrehorn og i Kirkhornfjæra ved Hornindalsvatnet.

Grodås Camping

på Ytrehorn vart starta i 1963 av Hjørdis og Per Kobberstad. Campingplassen har hytter og eigen oppstillingsplass for campingvogner..

Knut B. Grodås

starta bensinstasjon på Grodås i 1963, og bygde seinare kiosk og servicestasjon.

Bakeri og fotoarkiv

Ragnvald Lunde starta bakeri på Grodås i 1963. Sonen Lars Lunde gjorde bakeriet om til fotoforretning (Fotohistorisk arkiv) i 1976. I 1985 overtok Olav Reidar Haugen bygget og gjorde det om til gatekjøken.

Espelid Møbelfabrikk

Møbelfabrikkar på Grodås.
grunnlagt av Ragnvald og Arne Espe 1954.

Grodås Trevare

Ei anna bedrift var Grodås Trevare A/S, eigd første åra av Hjellegjerde og Velledalen møbelfabrikkar i Sykkylven. Etter ei tid heilt overteke av Hjellegjerde-konsernet - sjå: Hjellegjerde og Sandvik i Hornindal.

Honndalshytta A/S

vart grunnlagt 1962 av Rolf Lund. Produksjon av ferdighytter. – Firmaet er ei vidareføring av R.R. Lund Snikkarverkstad, som dreiv produksjon av dører og glas i mellomkrigstida.

Grodås Fabrikker A/S

konfeksjonsfabrikk grunnlagt 1962 av Lars E. Sunde frå Sunnmøre. Flytta 1967 inn i industriutleigebygget på Grodås.

Elegante Møbler og Ekornes

Etablerte seg i industriutleigebygget på Grodås i 1974.

Grodåsmøbler A/S

vart skipa i 1983 av Annelise og Oddvin Haugen. Verksemda heiter no Grodås Mønsterteknologi.

Hjellegjerde og Sandvik i Hornindal

Grodås Trevare var eigd første åra av Sandvik & Co. i Ørsta og Velledalen møbelfabrikkar i Sykkylven. Etter ei tid heilt overteke av Hjellegjerde-konsernet.

Tekno Fabrikker A/S

I industriutleigebygget på Grodås heldt også Tekno Fabrikker A/S til med produksjon av ventilasjonsanlegg. Gjekk inn kring 1990.

Ekornes Grodås

- sjå Elegante Møbler og Ekornes.

Øens Kjøleservice

grunnlagt av Bjarne Øen. Produksjon og montering av varmegjenvinningsanlegg.

Hornindal Smeden AS

vart skipa på Raudemel i 2002 av Svein Løvlid m.fl. og framstiller m.a. lafteverkty og andre gamaldagse verkty for trearbeid. I smia vert det også halde smedkurs.

Grodås Mønsterteknologi

– sjå Grodåsmøbler A/S .

Coop Nor-Sunn

avdeling Grodås - sjå Hornindal Handelslag.

MEIR OM HORNINDAL 
Hornindal kommune

 
Historia i Hornindal
Industri og næring i Hornindal
Kjende personar i Hornindal
Kommunehistoria i Hornindal
Krigshistoria i Hornindal
Kyrkjer i Hornindal
Samferdsle i Hornindal
Skular i Hornindal
Verd å sjå i Hornindal

 
Video frå Hornindal
Lyd frå Hornindal
INDUSTRI OG NÆRING 
Industri og næring i Askvoll
Industri og næring i Aurland
Industri og næring i Balestrand
Industri og næring i Bremanger
Industri og næring i Eid
Industri og næring i Fjaler
Industri og næring i Flora
Industri og næring i Førde
Industri og næring i Gaular
Industri og næring i Gloppen
Industri og næring i Gulen
Industri og næring i Hornindal
Industri og næring i Hyllestad
Industri og næring i Høyanger
Industri og næring i Jølster
Industri og næring i Leikanger
Industri og næring i Luster
Industri og næring i Lærdal
Industri og næring i Naustdal
Industri og næring i Selje
Industri og næring i Sogndal
Industri og næring i Solund
Industri og næring i Stryn
Industri og næring i Vik
Industri og næring i Vågsøy
Industri og næring i Årdal
SE OGSÅ
LENKER

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no