SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Eid kommune:

Eksersisplassen på Nordfjordeid

Eksersisplassen på Nordfjordeid har eksistert sidan 1628, og såleis den eldste i landet.

Publisert 02.03.2001 13:59. Oppdatert 08.03.2007 13:33.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
I 1685 vart militære avdelingar frå Nordfiordske Compagnie mønstra i Vanylven like nord for Stad for kong Christian V som var på gjennomreise.
Frå 1718 var Nordfjordeid bataljonssamlingsplass for Nordre Bergenhusiske Regiment.
I 1733 mønstra militære avdelingar for kong Christian VI på Nordfjordeid. Kongen var denne gongen forseinka på reisa langs kysten, og avdelingane måtte gå på Nordfjordeid og vente i tre veker før kongeskipet dukka opp ute i fjorden!
Lagerhusa som no utgjer ”Hærmuséet” på Plassen vart bygde 1791-1793.

Garden Osnes var eksersisplass

Garden Osnes, som ligg på Nordsida av Eidselva frå elvemunningen og austover, vart kjøpt som sjefsgard i 1792. Seinare vart mesteparten av sjefsgarden Osnes lagt ut til eksersisplass, og har sidan på folkemunne vorte kalla "Plassen".

Hovudsete for IR 10

Eksersisplassen på Nordfjordeid var hovudsete for Infanteriregiment nr. 10 (IR 10) fram til 1930, då Nordfjord Bataljon vart lagt under Bømoen på Voss.

Musikal om militærlivet

I 2005 vart det for første gong framført ein musikal på Plassen med emne frå militærlivet på Nordfjordeid slik det arta seg i 1895. Musikalen er skriven av Tor Karseth og heiter ”Elskhug og eksersis”.

Stadnamnet Malakov

Den sørlege delen av den gamle eksersisplassen langs Eidselva og sandreina som dannar seg før sjølve Plassen, ber det framandklingande namnet Malakov.



2. VERDSKRIG:

Tyskarane bygde brakkebyar

Under 2. verdskrig bygde tyskarane store brakkebyar for opptil 1.000 mann på Plassen, som også var kommandoplass under Måløyraidet 3. juledag 1941.

Underoffiserskule

Tyskarane hadde også underoffisersskule på Nordfjordeid.

Eksersisplassen avvikla

Firda kaserne.
Etter krigen vart Plassen og dei militære anlegga mykje brukt m.a. av Heimevernet og ved repetisjonsøvingar. På 1970-talet overtok Eid kommune området frå Forsvaret, som i makebyte fekk Firda Kaserne i Mogrenda.

Tente på dei militære

I stordomstida for militærvesenet på Nordfjordeid grodde det opp handel- og handverksbedrifter som levde av arbeid for det militære. Kvinnene tente pengar på vask av soldattøyet på den gamle vaskeplassen i Malakov, og på å ha soldatar i kost og losji heime.

MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no