SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Eid:

Posten i Eid


Publisert 01.03.2007 09:53.

Første postkontoret kom på Hundeide

Hundeide fekk postopneri i 1841 i samband med at det vart starta ei ny ”bipostrute” som kom frå Rebakken i Breim og ut til Ryssfjæra.

Nordfjordeid

- sjå Første postkontoret kom på Hundeide.

Hundeide

– sjå Første postkontoret kom på Hundeide.

Naustdal

fekk postopneri i 1868 med Paul Paulsen Nøstdal som første postopnar. Styrarvervet vart verande i same slekta i over 100 år. Dei første åra var postadressa til dette postopneriet ”Starem”, men dette vart i 1883 endra til ”Nøstdal i Nordfjord”. I 1891 vart det endra til ”Naustdal i Nordfjord”. Postopneriet vart lagt ned i 1970 og innordna under Nordfjordeid.

Stårheim

fekk postopneri i 1883 med landhandlar Rasmus D. Halvorsen som første styrar. Han bygde eige posthus ved handelssetet og dampskipskaia i Stårheimsvik. Samstundes vart det tidlegare ”Stareim postopneri” i nabobygda Naustdal endra til postadressa
”Nøstdal i Nordfjord”. Postkontoret på Stårheim er lagt ned og innordna under Nordfjordeid.

Kjølsdalen

fekk postopneri i 1892 med Johan Hallstensen Kjøllesdal som første styrar. Fram til 1921 var postadressa ”Kjøllsdalen”. I 1973 fekk det status som underpostkontor og i 1977 som postkontor C. Postkontoret er lagt ned og innordna under Nordfjordeid.

Holmøyane

fekk postopneri i 1897 med skulestyrar Ole M. Holmø som første styrar. Postadressa var då ”Holmøiene”, og kontoret fekk levert posten tre gonger i veka med dampbåten ”Dølen”. I 1921 vart namnet på postopneriet endra til ”Holmøyane”. I 1973 vart det underpostkontor, og i 1977 såkalla postkontor C. Postkontoret vart lagt ned i 1997.

Heggjabygda

fekk postopneri i 1897 med namnet ”Heggebygden” og med gardbrukar Mathias T. Heggen som første styrar. Det var dampbåten ”Dølen” som frakta posten ut til bygdene kring Hornindalsvatnet. Namnet vart endra til Heggjabygda i 1921. Postopneriet vart lagt ned i 1965.

Hennebygda

fekk postopneri i 1900 med Mads J. Henden som første styrar. Poststempelet fram til 1921 var ”Hennebygden”. I 1973 fekk det status som underpostkontor og i 1977 som postkontor C. Det vart lagt ned i 1981 og innordna under postadressa ”Lote”.

Sørland

fekk brevhus i 1901 med namnet ”Mørkesæter”. Namnet vart endra til ”Sørland” i 1907. Brevhuset vart lagt ned i 1980 og innordna under Nordfjordeid.

Lote

fekk brevhus i 1901 med adressa ”Lote i Gloppen”. Det endra status til postopneri i 1908 med Anders M. Lothe som første styrar. Kontoret vart lagt ned i 1995.

Nor i Nordfjord

fekk postopneri i 1912. Det var Jakob Nord som hadde ekspedisjonen for dampbåten ”Dølen” i vestenden av Hornindalsvatnet, som vart første postopnar. Postopneriet vart lagt ned i 1960.

Navelsaker

fekk brevhus i 1913. Det vart lagt ned i 1966.

Bjørlo

fekk brevhus i 1914. Det vart lagt ned i 1925.

Lefdal

fekk brevhus i 1922, med adresse ”Lefdal i Nordfjord”. I 1930 vart det omgjort til postopneri med poststempel ”Levdalsbygda”. Det vart lagt ned i 1970 og innordna under Bryggja.

Haus

fekk brevhus i 1927 med Olav Haus som styrar. Det vart omgjort til postopneri i 1938 med ektemaken Karoline (Kalla) Haus som styrar. Kontoret vart underpostkontor i 1973 og postkontor C i 1977, og lagt ned og innordna under Kjølsdalen i 1981.

Torheim

postopneri vart skipa i 1943 med Sverre I. Torheim som første styrar. Det vart lagt ned i 1971 og innordna under Nordfjordeid.

Hunvik

fekk brevhus i 1960. Det vart lagt ned i 1974 og innordna under Nordfjordeid.


MEIR OM EID 
Eid kommune

 
Aviser og media i Eid
Historia i Eid
Industri og næring i Eid
Kjende personar i Eid
Kommunehistoria i Eid
Krigshistoria i Eid
Kyrkjer i Eid
Samferdsle i Eid
Skular i Eid
Verd å sjå i Eid

 
Video frå Eid
Lyd frå Eid
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no