SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Balestrand:

Post i Balestrand


Publisert 07.02.2007 11:38.

Det første postkontoret kom på Flesje

”Flesche” postopneri vart skipa i 1836 som det første i noverande Balestrand kommune.

Balestrand

– sjå Det første postkontoret kom på Flesje .

Nessane

fekk postopneri ved dampskipskaia i 1878 og med Klaus E. Nesse som første styrar. Postopneriet heitte Kvamsø fram til 1890, då namnet vart endra til Ytre Kvamsø. Frå 1919 vart handels- og industrimannen Erling Nesse poststyrar, og sonen Kåre Nesse tok over etter faren i 1949. I 1921 vart postkontornamnet fornorska til Ytre Kvamsøy, og i 1937 endra til Nessane. I 1973 vart det underpostkontor, men fekk tilbake status som postkontor i 1977. Postkontoret vart lagt ned i 1997, og folket i Nessane fekk etter dette postadresse Balestrand.

Kvamsøy

”Indre Kvamsø” fekk postopneri ved dampskipskaia i 1890. I 1921 vart adressa endra til Indre Kvamsøy og i 1938 til berre Kvamsøy. Postopneriet vart lagt ned i 1966.

Ulvestad

i Vetlefjorden fekk postopneri i 1893 med handelsmann John Bøthun som styrar. I 1921 vart namnet endra til ”Ulvastad” og i 1924 til Vetlefjorden. I 1973 fekk det status som underpostkontor og i 1976 som såkalla postkontor C. Det vart lagt ned i 1981, og Vetlefjorden innordna under Balestrand.

Lånefjorden

fekk postopneri i 1896 med dampskipsekspeditør Peder L. Bolstad som første styrar. I 1917 vart namnet endra frå ”Laanefjorden” til Lånefjorden. Frå 1973 vart det underpostkontor, og frå 1977 postkontor C, fram til det vart lagt ned i 1980 og innordna under postkontoret i Nessane.

Sværefjorden

fekk postopneri i 1898 med landhandlar og dampskipsekspeditør Mons H. Farnes som styrar. Postopneriet vart lagt ned i 1971 og innordna under Balestrand.

Dragsvik

fekk såkalla sesongbrevhus i 1962, d.v.s. at Dragsvik hadde brevhuset ope i turistsesongen frå byrjinga av mai til ut september. Sesongbrevhuset vart lagt ned i 1974, og postadressa for Dragsvik-grenda vart deretter Balestrand.


MEIR OM BALESTRAND 
Balestrand kommune

 
Aviser og media i Balestrand
Historia i Balestrand
Industri og næring i Balestrand
Kjende personar i Balestrand
Kommunehistoria i Balestrand
Krigshistoria i Balestrand
Kyrkjer i Balestrand
Samferdsle i Balestrand
Skular i Balestrand
Verd å sjå i Balestrand

 
Lyd frå Balestrand
Video frå Balestrand
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no