|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Ulukker i Selje: Brenning-forliset | "Brenning". Fotoet er henta frå boka til Leo Oterhals om Rokta-forliset. |
i 1956 kravde 19 menneskeliv på Stadhavet. Fiskebåten ”Brenning” frå Røsvik i Salten i Nordland fylke gjekk rundt, og redningsmannskap kunne høyre bankesignala frå overlevande inne i vraket, utan å kunne hjelpe. Publisert 09.03.2006 14:36. Oppdatert 18.06.2007 08:33.Ulukka bar til om morgonen den 1. mars 1956. Snurparen ”Brenning” var på heimtur etter sildefiske ved Måløy og var komen nord for Buholmen ved flua Vossa då ein brottsjø fylte den eine dorryen som hengde oppheist langs skipssida. Den ujamne vekta gjorde at ”Brenning” tippa rundt og låg med kjølen i veret.
Berre ein overlevdeEi mengd fiskebåtar, ei redningsskøyte, hurtigruta og ein slepebåt kom til for å hjelpe. Frå Bergen kom to MTB-ar med froskemenn, men høg sjø og vrakgods hindra dykking. Den einaste som overlevde var Nils Evjen frå Folvik, som vart berga av hjelpefartyet ”Oldervåg”. Med heltemoding innsats greidde to av mannskapet på redningsskøyta ”Willie Wilhelmsen” å feste ei slepetrosse i propellen på ”Brenning” for å slepe den til lands. Men trossa rauk om natta, og snurparen sokk utanfor Hoddevik.
Innsamling til dei etterletneDen 11. mars vart det halde minnegudsteneste i Måløy kyrkje, og gjennom kyrkjeofring og gjennom avisa i Måløy vart det samla inn kring 11.000 kroner til dei etterletne.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|