|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Flora: Vassforsyninga til FlorøHeilt frå Florø by vart skipa i 1860 og ut heile hundreåret, var vassforsyninga noko av det som vart diskutert oftast i bystyret. I alt var vassaka oppe i bystyret 120 gonger. Publisert 06.02.2006 12:52. Oppdatert 28.02.2006 13:12.
I tørkeperiodar måtte folk som budde nede i byen gå den lange vegen til Storevatnet for å hente vatn. Men Storevatnet vart samstundes nytta til klesvask, og helserådet murra. I 1893 vart det lagt leidningar frå ein brønn ved Likkjeåsen til to vasspostar nede i sentrum, og seinare vart dette første nettet utvida med to vasspostar til.
Sladder ved vasspostaneVed vasspostane samlast byfolket kvar dag til både vasshenting og ein god sladder. Men då forfattaren Ole Wilhelm Fasting skreiv ei skjemtande novelle om slarvet kring vassposten i Florø, vekte det ålmenn harme mellom florøværingane!
Vassverk på StoråsenFørst i 1910 fekk byen eit skikkeleg vassverk med basseng på Storåsen. Men sjølv om ein grov grøfter for å samle vatn i bassenget på Storåsen, heldt ikkje dette i tørkeperiodar. I 1912 vart det difor intallert ei pumpe som pumpa vatn frå Likkjevatnet til bassenget på Storåsen.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|