|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Krigshistoria i Solund: Falne og omkomne frå Solund | Minnestøtte over falne frå Solund |
under 2. verdskrig: Publisert 26.01.2006 09:15. Oppdatert 05.02.2007 10:57.
(Du finn fleire oppløysningar under Kjende personar)
Lars Kornelius Indrevær (1904–1940) frå Solund. Fiskar.
Schrøder Leonard Evensen (1906-1944) frå Enstad i Bøvågen. Småbrukar og fiskar.
Sverre Odd Kverhellen (1906–1943) frå Solund. Fiskar og marinesoldat.
Søren Johan Strømmen (1906–1943) frå Solund. Maskinmann og marinesoldat.
Sjur Olai Trovåg (1906–1943) frå Solund. Fiskar og soldat.
Ludvig Simonsen (1908–1943) frå Solund. Motormann og krigsseglar.
Leif Sandvik (1910–1941) frå Solund. Skyttar og krigsseglar.
Olav Martin Utvær (1912–1944) frå Solund. Fiskar.
Jakob Ytrøy (1912–1942) frå Solund. Matros og krigsseglar.
Magnus Johan Kvalvik (1914–1943) frå Solund. Marinesoldat.
Johannes Severin Indrevær (1915–1940) frå Solund. Fiskar.
Petter Bertin Ødejord (1918–1942) frå Solund. Skyttar og krigsseglar.
Andreas Geiterøy (1919–1943) frå Solund. Fiskar.
Sigurd Kristoffer Indrevær ( 1919 – 1940) frå Solund. Fiskar.
Leif Johan Steinsund (1919–1942) frå Solund. Fiskar, gardsarbeidar og krigsseglar.
Birger Hjønnevåg (1920–1942) frå Solund. Matros og krigsseglar.
Kornelius Sakkarias Indrevær (1920–1940) frå Solund. Fiskar.
Olav Kristoffer Indrevær (1920–1943) frå Solund. Kokk og krigsseglar.
Peder Johan Gåsvær (1921–1942) frå Solund. Fiskar.
Jon Olai Hop (1922–1940) frå Solund. Fiskar og gadbrukar.
Harald Håkon Notøy (1922–1943) frå Solund. Fiskar og marinesoldat.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|