|
Snøskred i Oppstryn (utløyst av Statens Vegvesen). Foto: NRK. |
Vinteren 1868 var den verste katastrofevinteren som har råka Vestlandet nokon gong. I alt vart 150 menneske drepne av jord- og steinskred. I Sogn og Fjordane var det 59 drepne. Berre i Stryn vart 39 menneske drepne på gardane Gjørven, Tenden og Sundal.
På Heggheim i Stardalen i Jølster tok skredet 14 menneske.
På Bringe i Luster vart fire menneske drepne, og to på garden Li i Jostedalen.
6. februar 1868
vart ein ulukkedag av dei sjeldne: Garden Sundal i Oppstryn, der 11 menneske miste livet under snøfonna i 1718, vart på nytt råka denne dagen i 1868. No vart 13 menneske drepne: 11 i det eine tunet og to i det andre. 31 kyr og 120 sauer og geiter strauk med. Same dag tok eit snøskred med seg skulehuset og to husmannsplassar på Kyrkjeeide, utan at menneskeliv gjekk med. Grunnen var at husmannsfolka hadde ant uråd, og hadde flytta ut av husa før fonna kom. På Skåre i Oppstryn gjekk det med to husmannsplassar, utan at menneskeliv gjekk tapt.
Den 11. februar 1868
klokka to på ettermiddagen, vart 15 menneske på Gjørven i Stryn drepne då ei 2,5 kilometer brei snøfonn sopte med seg husa på Ærebruket og Monsbruket. 11 drepne vart lagde i ei samlegrav ved Nedstryn kyrkje. Dei som berga seg, vart ei tid innhyste hjå folk på Kyrkjeeide.
Den 26. februar 1868
klokke fire på ettermiddagen, øydela ei kjempefonn tunet på garden Tenden i Stryn og drap 11 menneske. Alle husa vart øydelagde, og 26 kyr og 60 sauer strauk med. Det var ei sørpefonn som med enorm kraft råka tunet. Berre to menneske vart gravne levande ut av fonna. 100 mann grov etter omkomne i ei veke i ei fonn som på det meste var seks alner djup. Åtte omkomne frå Tenden vart gravlagde i ei fellesgrav.
Sjå og
Ulukkesvinteren 1868 I Luster og
Ulukker i Jølster.