SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Ulukker i Aurland

Berre ulukker med fleire omkomne eller ulukker under særskilde omstende er tekne med i dette oversynet. M.a. er det ingen enkeltomtalar av alle ulukker der personar fall utfor dei bratte fjellstupa langs fjordane og drap seg under arbeidet med slått og lauving.

Publisert 20.04.2005 13:57. Oppdatert 30.01.2007 09:18.

1701

I 1701 omkom ein mann frå Undredal i ei vådeskotsulukke.

1780

I 1780 brann tunet på høgdegarden Kappadal ved Aurlandsfjorden ned medan huslyden var til kyrkje. Ei 49 år gamal tenestejente omkom og heile buskapen brann inne. Det ruinerte folket på Kappadal budde lenge i ei ussel steinhytte før dei fekk bygd opp att tunet.

1791

I 1791 drukna to menn då dei fall ut av ein robåt ved Lialandet. Dei to var på heimveg frå kyrkja på Vangen då dei rauk opp i slagsmål slik at båten kvelva. Tre andre i båten vart berga.

1806

I 1806 miste ein mann frå Bakka livet i ei snøskrede.

1807

I 1807 vart ein båt lasta med bord råka av ei steinkrede ved Breisnes, og to mann ombord vart hardt såra. Båten vart knust og dei tre fall i sjøen, men vart berga av ein annan båt som kom til.

I 1807 miste ei 10 år gamal gjetarjente på Gjesme i Flåmdalen livet då ho vart teken av eit steinskred.

Ca. 1825

Ca. 1825 vart ein mann frå Onstad drepen i ei steinskrede.

Ni drukna då skreda velta båten

I 1835 drukna eit fylgje på ni personar frå Nærøydalen og Gudvangen, både kvinner og menn, då ein robåt med eit brurefylgje på veg til kyrkja i Undredal kvelva på fjorden. Ulukka hende då snøskreda Hestnese på Bakka løyste seg nett då robåten kom framom og slo båten rundt. Berre to av dei omkomne vart funne att. Særleg hardt gjekk det ut over garden Hemri i Nærøydalen: Derfrå miste fire menneske livet. Ulukka førde til at garden måtte seljast på auksjon.

1837

I 1837 kom ein tre år gamal gut frå Undredal bort på veg heim frå ein støl. Tre veker seinare vart han funnen død under ein heller.

1856

I 1856 drukna far og son utanfor fjellet Beitelen mellom Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden.

1858

I 1858 vart ein mann frå Vossestrand drepen då han gjekk i eit sjølvskot for bjørn som var sett opp ved garden Ramsøy i Gudvangen.

1859

I 1859 drukna husbonden på ein gard på Bakka i fjorden ved fjellet Beitelen. Same hausten brann husa på garden ned og ei sølvkanne full av sølvpengar strauk med.

1867

I 1867 drukna lensmann Botolf Underdal og sonen då robåten deira kantra i ei stormbyge på veg til Leikanger.

1873

I 1873 vart Synneva Drægeli, ektemaken til sårlegen Jens Larsen Drægelid, stanga utfor eit stup og døydde. Etter uklukka flytta Jens frå Drægali og ned til Dyrdal.

1883

I 1883 miste ein kvinne i Gudvangen livet i ei steinskrede.

1884

I 1884 miste ein ung gut frå Skjerping i Nærøydalen livet i ei snøskrede.

1884

I 1884 miste ein bror og ei syster frå garden Stigen livet då vinden frå ei skrede frå fjellet Koldao kvelvde robåten deira. Guten skulle ro systera heim frå skulen då ulukka hende.
Skreda frå Kaldao gjorde at folket på Stigen måtte bardunere husa sine og setje i tjukkare vindusglas for at ikkje fonnvinden skulle gjere skade. I 1990 vart naustet til nedre-Stigen lyfta av murane og kasta på fjorden av skreda frå Kaldao.

1891

I 1891 omkom ei kvinne og to barn i eit jordskred på ein seterstøl i Flåm.

1899

I 1899 vart ein mann frå Undredal drepen på ei reise til Bergen.

1909

I 1909 omkom ein mann frå frå garden Tufte ved Bakka då han fekk eit tre over seg under tømmerhogst i Amla.

1913

I 1913 vart ein mann på garden Drægo drepen av eit steinskred.

Ca. 1935

Ca. 1935 fraus ein skysskar frå Vangen i hel ei natt då han utførte eit skyssoppdrag med robåt til Undredal.

1937

I 1937 vart ein 28 år gamal skyssgut frå Sogndal drepen i Nærøydalen då han vart sparka av ein hest. Sparket førde til at han vart kasta i fossen ved Stalheimskleivane, og vart ikkje funnen att før langt ut på sommaren.

1938

I 1938 vart husa på garden Arnehus ved Nærøyfjorden sopa på fjorden av ein flaum. Mange husdyr drukna, men ingen menneske vart skadde.

1943

I 1943 vart ein unggut på Nedberge drepen då han vart teken av eit snøras og kasta utfor eit berg.

1956

I 1956 vart ein buss frå Aurland Billag råka av eit stort steinras på Vassbygdivegen. Ei kvinna vart hardt skadd og fekk eit langt sjukehusopphald etter ulukka. Bussen vart totalt ramponert, og det vart sett på som eit under at ingen andre passasjerar vart skadde.

1957

I 1957 omkom ein 25 år gamal vegarbeidar frå Undredal då dei freista å byggje tunnel frå Undredal til Flåm. Dei skulle til på den første tunnelen då mannen vart råka av ein stein som fall ned. Vegprosjektet langs fjorden vart deretter lagt lagt ned.

2000

I 2000 omkom pensjonert medisinprofessor Olav Tønder då han køyrde utfor med traktor på småbruket sitt på Drægo. Garden hadde han arva i 1986.

2000

I 2000 omkom ein mann i Rausmesdalen då han vart teken av eit snøskred.


MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no