SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Reiselivsbedrifter i Aurland

Målaren Johannes Flintoe gjekk gjennom Aurlandsdalen i 1819, og måla etter turen dette biletet, som er kalla Bjønnestigvarden
Målaren Johannes Flintoe gjekk gjennom Aurlandsdalen i 1819, og måla etter turen dette biletet, som er kalla Bjønnestigvarden
- hotell, pensjonat og turistanlegg. Omtalane er ordna etter oppstartsår:

Publisert 29.03.2005 15:00. Oppdatert 14.02.2007 13:12.

Første gjestgiveriet på Vangen

Den første som fekk gjestgjevarløyve med brennevisnsskjenking på Vangen var korporal Sivert Johannessen i 1726. Han fekk også løyve til å selje tobakk og kornvarer. Dette første gjestgiveriet låg på bygdealmenningen omlag rett ned for inngangen til kyrkja. Men også kompanisjefen, oberst Jakob Meidell sr. som budde like ved gjestiveriet, på Aabelheim, hadde skaffa seg løyve til å drive litt varehandel.

Gjestgiveri og handel på Onstad

Gjestgjevaren på Vangen, Sivert Johannessen, fekk I 1737 også løyve til å drive gjestgiveri på garden Onstad på sørsida av Aurlandselvi.

Gjestgjevarstaden Arnehus

På vestsida av Nærøyfjorden, litt nord for Dyrdal, ligg garden Arnehus. Sjølv om bygda i dag ligg veglaust og aude til, kom det alt kring 1700 eit kremmarleie og gjestgjeveri her.

Schultz Hotell

I 1827 overtok Jakob Rosenwing Ringkjøb frå Bergen feste på gjestgiveriet og handelen i Gudvangen, og han sette no opp ei påbygg i to etasjar med matsal og salong i første etasje. No tok staden til å likne på eit hotell.

Wilmans hotell

i Gudvangen frå 1840-talet – Sjå Turiststaden Gudvangen.

Wangen Hotell

vart starta i 1868 av Hans Johannes Brun i det såkalla ”Juell-huset”

Hellands Hotell

I 1879 kom lærdølen og underoffiseren Ole Knutsen Helland til Gudvangen og bygde ”Hellands Hotell” like ved Schultz Hotell.

Hansens Hotell

Eilert Meyer starta landhandel i Gudvangen i 1851. Han tok også imot overnattingsgjester. I 1862 overtok trønderen Martinus Hansen eigedommen. I 1875 vert han omtala som hotelleigar, og han var dessutan dampskipskespeditør og skysstasjonshaldar i Gudvangen.

Fretheim hotell

i Flåm vart grunnlagt av bonde Christen Fretheim i samband med at anleggsarbeidet på Bergensbanen starta i 1894.

Østerbø Turisthytte

Knut Østerbø, som ætta frå Hallingdal, og kona Eli fekk i 1894 tilskot frå Den Norske Turistforening til å drive turiststasjon med overnatting på garden sin i Aurlandsdalen.
Østerbø turisthytte

Steinbergdalen Turisthytte

vart bygd i 1895 av Den Norske Turistforening. DNT dreiv hytta til 1961 då Signe og Jon Fimreite frå Aurland overtok. I 2002 overtok sonen Johannes Finreite og ektemaken Margunn Tokvam turisthytta som har 48 senger.

Vikingvang Hotell

– Sjå Hellands Hotell .

Østerbø Fjellstove

i Aurlandsdalen er bygd på den gamle tradisjonen som fjellgardane i Aurlandsdalen har hatt med å huse ferdafolk på veg over fjellet.

Vatnahalsen hotell

Vatnahalsen hotell vart bygd av Haakon Fretheim, og stod ferdig då Bergensbanen opna i 1909.

Gudvangen Hotell

- sjå Hansens Hotell.

Heimly Pensjonat

i Flåm vart starta i 1931 av Marta og Torstein Tokvam. Heimly fekk frå starten 49 senger og vart drive av Tokvam-familien fram til eit aksjeselskap med Ragnar Widme i spissen tok over i 1991, og har sidan 1995 investert m.a. i ein moderne marina i Flåm sentrum.

Gudvangen Camping

vart starta av Johannes Gudvangen i 1957. Dette var den første campingplassen i Gudvangen, og Johannes dreiv også utleige av fiskerettar i elva. I 2004 overtok sonedottera Lene Hagen drifta av campingplassen, som i 2007 har 11 hytter.

Martin Gudvangen

bygde dei tre første campinghyttene i Gudvangen på garden sin tidleg på 1960-talet. Seinare har sonen Sigmund, som overtok i 1982, utvida campingplassen med fleire hytter.

Vang Camping

i Gudvangen vart starta i 1963 av Martin Larsen. Sonen Svein Larsen og ektemaken Norunn overtok i 1980, og i 2004 overtok deira dotter Siri Larsen Ramsøy drifta av campingplassen. I 2007 hadde Vang Camping 12 hytter.

Ryggjatun Pensjonat

på Aurlandsvangen vart starta i 1967 av Henry og Kristin Mathisen. Sonen Tor Mathisen overtok seinare og bygde Ryggjatun ut som hotell med kring 80 senger. Sidan 2001 har bygget vorte nytta som asylmottak, og det har vore fleire eigarskifte. I 2007 vart hotelldrifta teken opp att.

Lunde Camping

i Aurland vart starta i 1967 av Ingeborg og Per Lunde. Sonen Jens Lunde jr. og ektemaken Ann Magret kom med i drifta i 1980 og tok over i 1988. Lunde Camping har i alt 17 bueiningar, derav 13 mindre hytter, to større utleigehytter og to andre husvere. Campingplassen har oppstillingsplass for kring 80 campingvogner og bubilar.

Vangen Motell og Rorbuer

frå 1972 – sjå Wangen Hotell.

Aurland Fjordstue

vart bygd på Aurlandsvangen i 1972 av Steinar Wangen. Hotellet fekk frå starten 18 rom 40 senger.

Flåm Camping og vandrarheim

vart starta i 1973 av ekteparet Nelly og Knut Brekke. I 1985 i overtok dottera Gjertrud Håland og ektemaken Erling Håland drifta. Vandrarheimen har 31 senger, og campingplassen har 15 hytter og oppstillingsplass for kring 100 bubilar og campingvogner.

Aurlandsdalen Hotell

– sjå Aurland Fjordstue.

Aurland Fjordhotell

– sjå Aurland Fjordstue.

Furukroa

i Flåm vart starta i 1988 av Torstein Åsen, Terje Tokvam, Leif Horvei og Olav Grindheim. Furukroa driv restaurant, kafé og kiosk, og har overnattingsplass med 16 senger.

Velkomstskilt på Gudvangen Fjordtell

Gudvangen Fjordtell

har utgangspunktet i Gudvangen Hotell som vart starta på 1870-talet av ein Winger. Sjå elles Hansens Hotell.

Saga Souvenir AS

i Flåm vart starta av Jason Sowerby 1992. Steinar Wangen vart medeigarar i 1994, og overtok fullt ut i 1998. Verksemda har i 2004 tre utsal i turistbygda og sysselset 15 personar i sesongen.

Skahjem Gard

i Aurland vart starta av gardbrukar Nils Tore Skahjem og ektemaken Dagrunn då dei i 1994 bygde om løa på garden til sju utleigeleiligheter for turistar.

Skaim Hytter

i Aurland vart starta i 1994 av Hallgeir Aasen. Han har ni utleigehytter i anlegget i tillegg til teltplassar.

Skresanden Hytter

i Aurland vart starta i 1994 av John Turlid. Han driv i tillegg med utleige av fiskerettar i Aurlandselvi.

Fretheim Fjordhytter

i Flåm vart starta av ekteparet Sue og Anders Fretheim i 1995. Anlegget omfattar fire utleigehytter.

Flåm Utvikling AS

Skipa i 1997 av Aurland kommune, Aurland Sparebank og SIVA for å leige og drive Flåmsbana, eit av Noregs mest populære turistmål. Selskapet driv også turisthamna og postfilialen i Flåm, og samarbeider tett med Fretheim hotell om marknadsføring.

Flåm Marina & Appartement AS

vart starta i 2004 av Ragnar og Jørund Widme. I tilleg til marina og båtutleige har verksemda 10 feriehusvere til utleige.


MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no