|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Hitoria i Aurland: Storgarden Aurdal | Storgarden Aurdal var det som i dag er Sogn Jord- og hagebruksskule. (Foto: NRK) |
Aurdal er det gamle namnet på det som no er Prestegarden. Fem store gravhaugar vitnar om at garden har vore sete for storfolk heilt tilbake til førhistorisk tid i bronse- og jernalder. Publisert 11.12.2003 13:18. Oppdatert 11.12.2003 13:28.Aurdal var ein storgard også i høgmellomalderen, og ein viktig gard i den mektige Aurlandsætta sitt jordegods.
Prestar vart eigararTidleg på 1600-talet samla presten Christen Jenssøn mykje jordegods i Aurland: Han fekk m.a. kontroll over gardane Kvam, Vinjum og Aurdal. Presten som fylgde etter Cristen Jenssøn i 1649, Henrik Reiersen Urdahl, heldt fram jordsamlinga, og åtte heilt eller delvis 40 gardar i Aurland.
Reiersen vart også kalla "Storepresten", og etter han vart garden på folkemunne kalla "Prestegarden" - sjølv om den i lang tid enno var i privat eige. Reiersen dreiv også sagbruk i Norheimsdalen.
Også kalla UrdahlFrå 1600-talet og utover vart garden ofte nemnt for Urdahl eller Ordal, og vart prestegard i Aurland i kring 300 år frametter. Staten overtok seinare garden.
Enda som skuleI 1940 vart prestegarden kjøpt frå Staten av Aurland kommune og lagt ut som skulegard for Sogn jord- og hagebruksskule.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|