SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Krigshistoria i Vågsøy

Store kystfort i Vemmelsvik og Blålid

Blålidneset ligg søraust for Måløysundet, ved innløpet til Nordfjord. Like austafor Blålid ligg Vemmelsvik.

Publisert 05.11.2003 14:57.
På begge stader bygde tyskarane store kystfort som saman med kanonane på Tangane (sjå Krigshistoria i Bremanger) på sørsida skulle sperre innløpet til Nordfjord.

Fortet i Vemmelsvik

var ferdig i august 1942. Her var det rigga opp fire franske 105 mm feltkanonar, to tyske 50 mm kanonar, to 20 mm luftvernkanonar, fire mitraljøsereir, tolv flammekastarar, og dessutan tre store lyskastarar. På nordsida av fortet hadde tyskarane eit uferdig minebelte med 46 miner då krigen var slutt.

Eige kasino

Mannskapet på 95 mann var samansett av to offiserar, 16 underoffiserar og 77 menige soldatar. Tyskarane nådde ikkje å byggje ferdig ein stor kommandobunker med plass til forlegning av 70 mann før krigen var slutt. Soldatar og russiske krigsfangar som vart nytta til å byggje anlegget, var forlagt i 10 brakker som var spreidde innover grenda. Offiserane fekk installert eige kasino (!) i offisersmessa, og her var bibliotek og kinosal og eiga sjukestove.

Etter krigen nytta det norske forsvaret anlegget i Vemmelsvik i fem år før det vart lagt ned. Dei store kanonane stod til 1982, då Forsvaret flytta dei til eit museum på Hegra festning i Trøndelag.

Fortet i Blålid

var stridsklart i april 1944. Kanonane vart då flytta frå eit fort på Flokeneset ved Førdefjorden. Hovudskytset var fire franske 105 mm kanonar, ein russisk 45 mm panservernkanon, ein engelsk 25 mm kanon, to tyske 20 mm luftvernkanonar, fire mitraljøser og tolv flammekastarar. Fortet hadde også to store lyskastarar. Kring fortet vart det lagt ut 1613 miner.

Jaga silvilbefolkningen

Mannskapet på 88 mann var samansett av ein offiser, 16 underoffiserar og 71 menige. Bygdefolket vart jaga bort og soldatane innkvarterte i rekvirerte privathus.
Litt opp i bakkane var det bygt ein bunker for kommandoplass og sambandssentral.

Tilliks med Vemmelsvik vart dei store kanonane i Blålid demonterte i 1982 og flytta til museum på Hegra festning i Trøndelag.

Sjå og Krigshistoria i Vågsøy, Krigshistoria i Vågsøy og Store festningsanlegg i Vågsøy.

MEIR OM VÅGSØY 
Vågsøy kommune

 
Aviser og media i Vågsøy
Historia i Vågsøy
Industri og næring i Vågsøy
Kjende personar i Vågsøy
Kommunehistoria i Vågsøy
Krigshistoria i Vågsøy
Kyrkjer i Vågsøy
Samferdsle i Vågsøy
Skular i Vågsøy
Verd å sjå i Vågsøy

 
Lyd frå Vågsøy
Video frå Vågsøy
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no