I "Den vesle istida" voks m.a. Jostedalsbreen kraftig, og brearmane skaut seg mange kilometer frametter dalane. I Jostedalen fortel ei gamal segn at Nigardsbreen hadde øydelagt "14 Røgstuer". Dette måtte truleg vere på 1600-talet.
Utstadig bre
I "Den vesle istida" var breen tydelegvis litt ustadig, og kunne også trekkje seg ein god del attende. Men midt på 1700-talet kom Nigardsbreen att og braut seg langt frametter dalen slik at den låg heilt fram dit Breheimsenteret i dag ligg. Den tok også med seg mykje av jorda og husa på gardane Nigard og Bjørkhaug.
Framleis ser ein tydelege merke etter endemorenen som Nigardsbreen la etter seg frå denne perioden, før den trekte seg tilbake.
Voksteren på Nigardsbreen har kulminert i 1748, og etter den tid har den trekt seg tilbake fleire kilometer.
Tuftebreen i Krundalen gjekk så mykje fram at husa på Bergset visstnok måtte flyttast. Her pressa breen også ut store steinskred, og breen rudde med seg og øydela store landvidder. Også viktige stølsbeite vart øydelagde - m.a. er det i 1684 fortalt at gardane Grov og Bergset miste fjellstøylane sine i Krundalen.
Frosten øydela
I desse åra var det så kaldt at kornavlinga vart øydelagt for jostedølene. Særleg nokre år frå kring 1630 til 1659 og mellom 1685 og 1688 var harde. Likevel var det 1695 som vart det verste froståret -ikkje berre i Jostedalen, men i store delar av landet.
|
Baklibreen. (Foto: NRK) |
Flaum og snøskred
Som om ikkje plaga med breen var nok, vart Jostedalen også herja av store elveflaumar i 1675 og 1741. Mange gardar heilt nedover til Gaupne miste mykje av den dyrka jorda si i flaumane.
Vinteren 1747-1748 vart ein snørik og hard bolk. Då gjorde snøskred store skadar på mange gardar både i Jostedalen og elles i Luster og Fortun. Men frå midten av 1700-talet vart det gradvis varmare og breen minka.
Men flaum har også gjort skade ved seinare høve: I 1898 gjorde ein "hundreårsflaum" i Jostedalselva kolossale skader på jordvegen nedetter dalen - sjå:
Ulukker i Luster.
Natta til 15. august 1979 gjorde elveflaum og ras store skadar i Jostedalen.
Båtskyss på Nigardsvatnet
Kring 1930 hadde Nigardsbreen smelta så mykje at Nigardsvatnet dukka fram. Vatnet er to kilometer langt og har sidan vorte trafikkert med turistbåt som fraktar nysgjerrige turistar inn til brefronten i inste enden av vatnet. Trass i god merking og åtvaring til turistane mot å gå for nær breen, har isras råka turistar som trassar sperringane - ein gong med dødeleg utfall.