|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Luster: Isvanskar i fjordferdsla | Utsyn frå Skjolden. (Foto: Arild Nybø © 2003) |
Kaldt innlandsklima og store mengder ferskvatn frå vassdraga gjer at Lustrafjorden har vore den fjordarmen i fylket der fjordisen har skapt mest hinder for skipstrafikken. Publisert 26.06.2003 13:34. Oppdatert 18.11.2003 14:21.Fjordisen har hindra veglause bygder langs fjorden å ha båtanløp i opptil tre månader i dei verste kuldevintrane. Då måtte folk langs fjorden køyre langt utover på fjordisen for å hente og levere varer til rutebåten ved iskanten. Særleg ille var det vinteren 1889.
Drægni flyttaIsvanskane var avgjerande for saft- og syltetøyprodusenten Halvard Drægni då han i 1920 flytta produksjonen frå heimbygda Skjolden til isfrie Hermansverk ute ved hovudløpet i Sognefjorden.
Fylkesbaatane braut isPå 1950-talet bygde Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane bilferga "Gudvangen". Dette skipet vart mykje nytta til å bryte is i dei inste fjordane i Sogn - m.a. til Skjolden inst i Lustrafjorden. Isvanskane gjorde at Fylkesbaatane frå 1964 avvikla vinterrutene sine innanfor Solvorn. Lokale protestar og aksjonar var nyttelause.
Etter den tid var det mange veglause bygder som berre hadde den daglege mjølkeruta Luster-Årdal som rutekontrakt med omverda.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|