SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Sogndal fødde år 1850-1900

Omtalane er ordna etter fødselsår.

Publisert 16.05.2003 13:13. Oppdatert 17.11.2006 14:46.
Førre side:
Kjende personar i Sogndal fødde år 1800-1850·

Mikkel Mundal

(1857-1936) frå Fjærland. Handelsmann og breførar.

Kari Kvikne

f. Gurvin (1850-1917) frå Sogndal, busett i Balestrand. Hotellvertinne.

Johannes Brochmann

(1852-1930) frå Kvinesdal, busett ei tid i Sogndal. Prest og forfattar.

Anders Hauge

(1853-) frå Luster. Lærar, Frisinnede Venstre-politikar, målmann og redaktør. Lærar ved Sogndal Folkehøgskule 1885-1887.

Skak Lystrup Ormelseng. (Foto © Fylkesarkivet)

Skak Lystrup Ormelseng

(1854-1945) frå Sogndal. Bonde og Høgre-politikar. Overtok farsgarden i 1876, og mellom ei rad tillitsyrke var han m.a. ordførar og sparebanksjef. Vararepresentant til Stortinget 1903-1906.

Peder J. Næss

(1856-1924) Frå Romsdal, busett i Sogndal. Hotelleigar og rutebilgründer.

Klaudine Skarestad

f. 1858, frå Grøneng i Balestrand, busett i Fjærland. Biletveverske.

Vilhelm Flugheim

(1859-1942) frå Kvåle i Sogndal. Lærar, målreisingsmann, lokalhistorikar og Venstre-politikar.

Minda Ramm Kinck

(1859-1924) frå Sogndal. Forfattar. Cand. real 1890. Har gjeve ut "Lommen - En historie" (1896), "Overtro - skildringer fra ottiaarene" (1900), "Valgaar" - novelle (1909) og romanen "Fotfæste" (1912).

Brita Dahle

(1860-1936) frå Mundal i Fjærland. Biletveverske og hotellvertinne.

Johan Edvard Sverdrup

(1861-1923) frå Balestrand, busett i Oslo. Teolog og professor.

Rolf Fleischer

(1861-1944) fødd i Sogndal. Kunstmålar. Utdanna på landskapsmålar ved Thurmanns målarskule, Den Kongelige Norske Tegneskole og i München. Flytta seinare tilbake til Leikanger, der faren var prest. Budde også i andre Sogne-bygder og måla landskapsmotiv. Er gravlagt i Kaupanger.

Wilfred Burton Rowley Kennedy

(1863-1894) busett på Bahus i Sogndal. Skotsk adelsmann og fabrikkeigar i Sogndal.

Jens Kvåle

(1863-1949) frå Sogndal. Bonde, lærar, redaktør og Venstre-politikar.

Olav Hauge

(1864-1926 frå Lærdal. Styrar ved Sogndal Folkehøgskule 1892-1923.

Sjur Ulness

f. 1866, på Ølnes. Metodistprest. Bygde i 1893 den første metodistkyrkja i Sogn og Fjordane, "Sion" i Sogndal.

Gert Falch Heiberg

(1871-1944) frå Kaupanger. Godseigar og museumsgrunnleggjar.
Ludvig Trædal. (© Karl-Ludvig Grønhaug)


Ludvig Trædal

(1872-1967) frå Norum. Lege.

Alette Schreiner

f. Falch (1873-1951) frå Oslo. Første kvinnelege lege utdanna i Noreg. Sjå: Kristian og Alette Schreiner.

Kristian Schreiner

(1874-1957) frå Oslo, anatom og antropolog, professor i medisin. Sjå: Kristian og Alette Schreiner.

Inger Sverdrup

(1876-1956) fødd Sogndal, busett i Oslo. Målar og grafikar.

Christopher Caspar Andreas Munthe

(1879-1958). Fødd i Düsseldorf, busett i Årøy. Kunstmålar og gardbrukar.

Andreas Barsnes

(1883-1954) frå Sogndal, busett i Bergen. Lærar og forfattar.

Anna Mundal

(1883-1965) frå Fjærland, busett i Balestrand. Ververske som i 1929 starta vevstove i Balestrand.

Per Stedje

(1884–1944) frå Sogndal, busett på Hermansverk. Forsøksstasjonsstyrar.

Jens Vangsnes

(1885-1967) frå Vangsnes, busett i Fjærland. Lærar, reisetalar og forfattar. Krinssekretær i NKUF 1920-1940. Gav i åra frå 1934 til 1961 ut fleire andaktsbøker, artikkelsamlingar, og folkeminnesamlinga "Der havgula bles" (1958).

Sunni Mundahl

(1887-1953) frå Fjærland. Biletveverske.

Harald Ulrik Sverdrup d.y.

(1888-1957) fødd i Sogndal, busett i Oslo. Polarforskar, meteorolog og oseanograf.

Harald J. Blaauw

(1889–1977) frå Oslo, busett i Sogndal. Fylkeslege. Distriktslege i Fjaler 1934–1948. Kombinert distriktslege i Sogndal og fylkeslege i Sogn og Fjordane 1948–1966.

Anders Johannesson Bøyum

(1890-1962) frå Fjærland. Bonde, banksjef og Venstre-politikar.

Jens Nederhagen

(1891-1956) frå Sogndal. Journalist, redaktør og forfattar.

Lars Uglum

(1892-1971) frå Sogndal. Lærar og politikar.

Neste side:
Kjende personar i Sogndal fødde år 1900-1950·
Hovudside:
Kjende personar i Sogndal·


MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no