SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogndal:

Munthe-garden i Årøy

Ein av dei store eigedomane i Sogndal er Årøy. Den vart frå midten av 1600-talet hovudsete for Munthe-slekta si grein i Sogn og Sunnfjord.

Publisert 11.04.2003 10:27. Oppdatert 30.05.2003 14:15.
Framom det gamle tunet gjekk den tidlegare hovudvegen mellom Sogndal og Fylkesbygda - som Hafslo vart kalla i gamle dagar. Reisande som skulle den vegen, vart rodde inn Barnesfjorden til Nagløyri, der vegen opp dalføret gjekk på austsida av Årøyelva framom den ville Helvetesfossen til Hafslo og Solvorn.

Bygdeborga i Årøy

På fjellknatten Borgarholt midt i den tronge dalen ligg restar etter ei bygdeborg frå folkevandringstida.

Olavskjelda i Årøy

I Gildreskria litt lengre oppe finn ein Olavskjelda.

Munthe kjem til Årøy

Munthe-slekta i Årøy starta med futen Christoffer Giertsøn Morgenstierne kring 1640.

Då både Christoffer Munthe og kona døydde av ein farsott i 1793, viste det seg at dei m.a. eigde kyrkja i Hafslo. Skiftet etter dei to gjekk på auksjon, og Munthe-eigedomen i Årøy og det dei eigde elles i Sogn vart stykka opp.

Nitter-slekta avløyser Munthe

Garden i Årøy vart i 1794 kjøpt av kremmar Henrik Ludviksson Nitter (f. 1751) frå Solvorn. Han flytta til Årøy og dreiv den store eigedomen i 17 år.

Munthe tok Årøy tilbake

Men i 1811 tok ein frå Munthe-slekta tilbake Årøy på odel. Det var Gerhard Christoffersen Munthe (f. 1791-1878), som hadde vakse opp i Kroken. Nitter måtte etter dette flytte tilbake til Solvorn.

Årøy-eigaren i dag

I 2003 er det den kjende skogbrukaren og industrimannen, siviløkonom Arnt Christian Hovland som eig i Årøy. Arnt Hovland var i mange år leiar i skogeigarforening i fylket, Han var også drivkrafta og dagleg leiar frå 1980-åra og utover då det tidlegare Moelven Bruk i Utvik i Nordfjord vart bygt ut til suksessverksemda Fjordtre Produkter, med ei omsetning i 2003 på kring 200 millionar kroner.

Hovudside:
· Adels- og embetsgardar på rekkje og rad


MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no