SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Sogndal:

Landhandlar i Sogndal

· Gamle handels- og gjestgjevarstader i Sogndal

Omtalane er ordna etter oppstartsår:

Publisert 25.03.2003 11:40. Oppdatert 23.01.2007 09:21.

Handel i Fardal

Fritz Kristian Schultz (d. 1934) starta i 1868 den første landhandelen i Fardal.

O. J. Aaberge landhandel

O. J. Aaberge starta landhandel i Sogndal i 1872.

Sogndal Spareforening

- ei forbrukareigd handelslag - vart skipa i Sogndal i 1873.

O. Olsen landhandel og bakeri

O. Olsen starta i 1882 landhandel og bakeri i Sogndal.

Eirik Hansson Njøs

starta landhandel i Fardal i 1883. Han dreiv også eit lite meieri. Her vart også bygt kai og Njøs vart ekspeditør for rutebåtar som i mellomkrigstida konkurrerte med Fylkesbaatane (sjå: Handel i Fardal). Sonen Theodor Njøs tok over handelen i 1920 og dreiv til 1960.

Nils Hatlestad

dreiv landhandel i ei sjøbu på garden sin ved Fjærlandsfjorden på 1890-talet.

Mundal & Vangsnes. (Foto: A. Nybø, NRK)

Mundal & Vangsnes AS

Landhandel starta i Fjærland i 1893 av Lasse A. Mundal og Vilhelm L. Vangsnes.

Fjærlands Handelsforening

Skipa i 1897 ved at foreninga tok over butikken som Mikkel Mundal hadde drive ei tid.

Anders N. Fardal

starta i 1897 landhandel i Fardal. I 1942 tok sonen Aasmund Fardal over, og etter at han døydde i 1954, dreiv kona Kristi Fardal fram til 1973. Ein son av Anders N. Fardal, Nils Friis Fardal, flytta til Hafslo og dreiv landhandel der saman med kona Helga Bjørge.

Johan Johannesen

frå Vik starta landhandel og bakeri i Sogndal i 1904 ved Fossetunet. Familien Johannessen dreiv til 1980-talet. Huset står framleis og huser frisør og sjåførskule.

Agnes Skjeldestad

og ektemaken Halvdan Svendsen starta landhandel i Sogndal i 1919. I tillegg til daglegvarer, forhandla ho også tøyvarer. Manufaktur vart etter kvart det viktigaste. Sonen Fredrik Svendsen og kona Kirsten Svendsen tok seinare over. Forretninga var i drift til ut på 1990- talet.

Kristi Lidal

starta i 1925 landhandel på Slinde. Endre J. Lidal tok over i 1938. Firmaet vart no heitande K. Lidals Eftf. Forretninga hadde oljelager og bensinstasjon for Vestlandske Petroleums Compagni og hadde dampskipsekspedisjonen på Slinde.

Erling Fardal

starta landhandel og bakeri i Sogndal i 1932. Kjellaren leigde han frå 1952 ut til pølsemakar Øystein Widme, og seinare til pølsemakar Ruggesæter.
Fardal avvikla etter kvart daglegvarehandelen og satsa på skotøy og sportsartiklar.
I 1970 kom sonen Jan Egil Fardal med i butikkdrifta, og forretninga flytta inn i nybygg i Fjøra i 1972.

Gunnar Stedje

starta landhandel i Sogndal i 1937. Utanom daglegvarer, selde butikken også klær og jernvarer. Den vart lagt ned kring 1960.

Fjærland Samyrkelag

vart skipa i 1946, og starta i 1947 butikk i leigde lokale hjå Kr. Høisæther. I 1958 vart forretninga slegen saman med Fjærland Handelslag - tidlegare Fjærlands Handelsforening.

Sogndal Samyrkelag

vart skipa i 1946 som eit direkte framhald av Sogndals Aktiebageri - sjå elles Coop Mega Indre Vestland.

Kaupanger Samyrkelag

vart skipa i 1948. Laget sette opp eit stort forretningsbygg ved Amlabukti i 1953, og same året gjekk dette laget inn i Sogndal Samyrkelag, som frå då av dreiv forretninga i Kaupanger som filial. Denne vart i 1986 flytta frå Kaupanger til Kaupangersenteret på Kaupangerskogen. Sjå elles Sogn Samvirkelag.

Sogn Samvirkelag

skipa i 1965.

K-senteret

vart starta av Kåre Navarsete i Sogndal i 1969.

Slindesenteret

frå 1983. Sjå: Slinde Transport AS.

Kaupangersenteret

vart bygt av murar Steinar Eikevik i 1986.

Fjøra Mat

Jan Knut Einarsen starta Fjøra Mat i Sogndal i 1989.

Rema 1000

i Sogndal 1991 - sjå Fjøra Mat .

Sogningen Storsenter

Opna i 1998, og er eitt av dei største varesentra i Sogn og Fjordane med over 40 forretningar og andre serviceverksemder.

Coop Mega Indre Vestland

I 2000 gjekk Sogn Samvirkelag saman med samvirkelaga i Årdal og Voss inn i Coop Mega Indre Vestland BA.

Eurospar

vart starta i Sogndal i 1998 av Rolf Navarsete - sjå K-senteret.

Coop Sogn og Fjordane

skipa 2004 – Sjå Coop Mega Indre Vestland.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no