SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogndal:

Amla-gardane

Utsyn mot Øvre Amla frå Amlabukti ved Nedre Amla. (Foto: A. Nybø, NRK)
Utsyn mot Øvre Amla frå Amlabukti ved Nedre Amla. (Foto: A. Nybø, NRK)
Heiberg-slekta har vore knytt til Amla-gardane sidan 1690. Den første Heiberg som kom dit, kjøpte ein forholdsvis beskjeden gard, men frå 1722 vart store jord- og skogvidder lagt til då folk som no hadde flytta ned til garden Nedre Amla ved fjorden selde unna eigedomane sine i øvre del av bygda.

Publisert 14.03.2003 08:47. Oppdatert 12.06.2003 18:06.
Gardane i øvre og nedre Amla har mykje felles historie, og er også knytt sterkt saman med historia til Kaupanger Hovedgård:

Same eigar i Amla, Stedje og Kaupanger

Gardane i Amla var midt på 1600-talet eigd av den rike adelsmannen og riksråden Iffuer (Iver) Wind, som også hadde hand om Kaupanger og Stedje-godsa.

Heibergane kjem til Amla

I 1690 selde Anders Feddersen garden Lillejorden til sorenskrivar Gert Anderssøn Heiberg, som dermed vart stamfar til Heiberg-slekta i Amla. Men før Heiberg-godset tok den form og storleik som det har i dag, var det Klingenberg-slekta som rådde over det meste av jordvegen i Amla.

Øvre Amla som bustad for amtmannen

Etter at Michael Falch og kona Mette Marie Heiberg på 1720-talet hadde samla dei store eigedomane i Øvre Amla, heldt dei fram med å sanke jordisk gods. I 1852 var det Hans Knagenhjelm Heiberg som sat med garden, men då han kom att frå militærteneste var huset ribba.

Museumsbyggjarane Heiberg

Men Hans Knagenhjelm Heiberg vart korkje rådlaus eller motlaus. Han sette i gang for å samle mest mogeleg av dei tapte familieklenodia tilbake til garden. Han skipa "Det Heibergske Portraitgalleri paa Amblegaard".
Men samleiveren gjekk langt vidare enn til å sanke tilbake det som var flytta frå garden, og til slutt var det fullt frå loft til kjellar.

De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum

I 2003 har museet ei samling av kring 50 antikvariske hus og kring 50.000 gjenstandar. Biblioteket innheld 30.000 bøker. De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum er eit av dei største musea på Vestlandet.

Folk frå Amla dreiv Grønlands-handel

På 1700-talet var det fleire medlemer av dei velståande slektene Klingenberg, Falch og Heiberg i Amla som reiste til Grønland for å drive handel.

Amlasteinen. (Foto: NRK)

Amla-steinen

På tunet i Øvre Amla står ein bautastein som vart funnen like aust for gardstunet.

Hovudside:
· Adels- og embetsgardar på rekkje og rad


MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no