SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kongevitjingar i Aurland

I Aurland fekk kongen og dronninga sjå jubileumsspelet på torget der 10 år gamle Brede Tokvam hadde rolla som kong Sverre. Etterpå fekk Brede helse på den ekte kongen og dronninga. I bunad i midten på biletet står ordførar Ivar Bjarne Underdal. (Foto: NRK)
I Aurland fekk kongen og dronninga sjå jubileumsspelet på torget der 10 år gamle Brede Tokvam hadde rolla som kong Sverre. Etterpå fekk Brede helse på den ekte kongen og dronninga. I bunad i midten på biletet står ordførar Ivar Bjarne Underdal. (Foto: NRK)

Kong Oscar II

vitja Gudvangen i 1879. Kongen var då på ei rundreise på Vestlandet, og kom til Gudvangen frå Voss. Frå Gudvangen reiste han vidare til Fjærland, Leikanger og Lærdal.

Publisert 17.01.2003 14:47. Oppdatert 12.04.2007 07:58.

Kong Haakon VII og dronning Maud

vitja Gudvangen i 1906 etter kroninga i Nidarosdomen. Dei nytta hurtigruteskipet D/S ”Mira” som ”kongeskip” og vitja også Loen, Olden, Måløy, Florø og Balestrand på veg sørover kysten. I Gudvangen ville dei kongelege reise med hesteskyss over til Voss, men måtte gjere vendereis p.g.a. uvér. Det nye kongeparet vitja og Flåm i 1914. Dei vart skyssa frå Myrdal jernbanestasjon i ein lang hestekaravane til Flåm, der dei tok panserkipet "Norge" ut Sognefjorden.

Kong Harald V

vitja Aurland i samband med opning av Lærdals-tunnelen 27. november 2000. Kongen og dronning Sonja vitja Aurland i samband med ei stor rundreise i Sogn i 2002 som elles omfatta Årdal, Vik, Balestrand, Hyllestad og Gulen.

Sjå Kong Harald og dronning Sonja i Sogn juni 2002 - bilete, tekst, lyd og video frå Årdal, Aurland, Hyllestad, Balestrand, Vik og Gulen.

Dronning Sonja

vitja Aurland den 10. juni 2006 i samband med markeringa av at Nærøyfjorden er teken med på UNESCO si verdsarvliste.

Av utanlandske monarkar var det særleg

Keisar Wilhelm II

av Tyskland som vitja Gudvangen, første gong i 1889. Sidan var han i mange år gjest i bygda. Han budde på Stalheim Hotell under desse vitjingane.

Dronning Wilhelmina

av Nederland gjesta Gudvangen første gong i 1921. Ho vitja bygda fleire gonger seinare, sist saman med dottera, dronning Juliana, i 1955.

MEIR OM AURLAND 
Aurland kommune

 
Historia i Aurland
Industri og næring i Aurland
Kjende personar i Aurland
Kommunehistoria i Aurland
Krigshistoria i Aurland
Kyrkjer i Aurland
Samferdsle i Aurland
Skular i Aurland
Verd å sjå i Aurland

 
Video frå Aurland
Lyd frå Aurland
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no