|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Media i Lærdal og Sogndal: Sogns Tidend | Huset det Sogns Tiden heldt til i Sogndal. Foto frå Kjenn ditt land 1936 |
Sogns Tidend vart starta på Lærdalsøyri i 1877 av sakførar, og seinare statsminister, Othto Albert Blehr som organ for partiet Venstre. Publisert 10.01.2003 12:16. Oppdatert 23.01.2007 10:46.Blehr hadde tidlegare starta "Fjordenes Blad" på Nordfjordeid - sjå: Aviser og media i Eid. Blehr var også første redaktør, men seinare tok Hans Martin Mikkelsen (f. 1855) frå Bergen over redaktørkrakken. Mikkelsen dreiv også Mikkelsens Boktrykkeri og styrde avisa til den i 1903 vart kjøpt av Jens Kvåle i Sogndal og flytta dit. Mikkelsen gjekk då over i stilling som postmeister i Lærdal, og var ordførar i Lærdal i to periodar til han flytta til Stavanger i 1921.
Jens Kvåle hadde sidan 1896 drive det nynorske bladet "Ungdom", som i 1899 skifta namn til "Sygna". "Sygna" gjekk inn i "Sogns Tidend" då Kvaale kjøpte denne - sjå: Aviser og media i Sogndal.
Like etter 2. verdskrig kjøpte avisa Sogn og Fjordane forlagsretten til avisa Sogns Tidend og slo den saman med si eiga avis. Sogn og Fjordane vart i 1993 slegen saman med Sogningen/Sogns Avis (SSA) til Sogn Avis.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|