|
Høgspentmaster i Bremanger. Første gong fylkeskommunen satsa på eiga kraftutbygging var i Åskora i Bremanger i 1971. (Foto: NRK) |
I 1918 stilte Sogn og Fjordane fylke seg i brodden for ei storstilt utbygging av elektrisk kraft til alminneleg forsyning. Saman med kommunane i dei ulike distrikta, vart det kjøpt fallrettar i Årøy ved Sogndal, i Gaularvassdraget i Sunnfjord og i Ålfoten i Nordfjord.
Jobbetid og stor aktivitet i fiskerihamnene Måløy og Florø gjorde at ein satsa på utbygging i Ålfoten først. Eit kostbart linenett stod ferdig før kraftstasjonen. Difor måtte ein leige dyr kraft frå eit privat kraftverk i Svelgen. På 1920-talet kom nedgangstider og krise og drog fylke og kommunar som var medeigarar i Ålfoten, ned i botnlaus gjeld - sjå:
Ålfotsaka.
Fylkeskommunen på si side torde ikkje satse på kraftutbygging på eiga hand før i 1971, då ein del av Ålfot-falla - Åskora - vart bygt ut.
Fylket har gjennom sitt eige kraftselskap Sogn og Fjordane Energi sidan bygt ut eigne kraftverk i Vetlefjorden i Balestrand og i Osenvassdraget i Gloppen/Flora. Derimot har fylket som eigar av fallrettane, vorte møtt med vernevedtak både i Gaularvassdraget og i Naustdal- og Gjengedalsvassdraga i Naustdal/Gloppen.
Sogn og Fjordane Energi tok i 2000 over
Firdakraft, i 2001 Gloppen El. verk, og i 2002
Ytre Fjordane Kraftlag - YFK. I 2001 selde fylket 40 prosent av aksjane i selskapet til BKK.
Private småkraftverk
Sidan årtusenskiftet 2000 har interessa for å utnytte vassfall i små vassdrag auka sterkt, og i 2006 skipa 70 småkraftprodusentar fylkeslag av den landsomfemnande Småkraftforeningen. Rune Nydal frå Holsen i Førde vart vald til første leiar.