SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Sogn og Fjordane:

Fylkeskommunen som kraftprodusent

Høgspentmaster i Bremanger. Første gong fylkeskommunen satsa på eiga kraftutbygging var i Åskora i Bremanger i 1971. (Foto: NRK)
Høgspentmaster i Bremanger. Første gong fylkeskommunen satsa på eiga kraftutbygging var i Åskora i Bremanger i 1971. (Foto: NRK)
I 1918 stilte Sogn og Fjordane fylke seg i brodden for ei storstilt utbygging av elektrisk kraft til alminneleg forsyning. Saman med kommunane i dei ulike distrikta, vart det kjøpt fallrettar i Årøy ved Sogndal, i Gaularvassdraget i Sunnfjord og i Ålfoten i Nordfjord.

Publisert 16.12.2002 09:34. Oppdatert 21.11.2006 20:10.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Jobbetid og stor aktivitet i fiskerihamnene Måløy og Florø gjorde at ein satsa på utbygging i Ålfoten først. Eit kostbart linenett stod ferdig før kraftstasjonen. Difor måtte ein leige dyr kraft frå eit privat kraftverk i Svelgen. På 1920-talet kom nedgangstider og krise og drog fylke og kommunar som var medeigarar i Ålfoten, ned i botnlaus gjeld - sjå: Ålfotsaka.

Fylkeskommunen på si side torde ikkje satse på kraftutbygging på eiga hand før i 1971, då ein del av Ålfot-falla - Åskora - vart bygt ut.

Sogn og Fjordane Energi AS

Fylket har gjennom sitt eige kraftselskap Sogn og Fjordane Energi sidan bygt ut eigne kraftverk i Vetlefjorden i Balestrand og i Osenvassdraget i Gloppen/Flora. Derimot har fylket som eigar av fallrettane, vorte møtt med vernevedtak både i Gaularvassdraget og i Naustdal- og Gjengedalsvassdraga i Naustdal/Gloppen.

Sogn og Fjordane Energi tok i 2000 over Firdakraft, i 2001 Gloppen El. verk, og i 2002 Ytre Fjordane Kraftlag - YFK. I 2001 selde fylket 40 prosent av aksjane i selskapet til BKK.

Private småkraftverk

Sidan årtusenskiftet 2000 har interessa for å utnytte vassfall i små vassdrag auka sterkt, og i 2006 skipa 70 småkraftprodusentar fylkeslag av den landsomfemnande Småkraftforeningen. Rune Nydal frå Holsen i Førde vart vald til første leiar.


MEIR OM SOGN OG FJORDANE FYLKE 
Sogn og Fjordane fylke
Fakta om Sogn og Fjordane

 
Fylkesordførarar og fylkesrådmenn
Milestolpar i Sogn og Fjordane fylkeskommune
Statlege institusjonar i Sogn og Fjordane

 
Lyd frå Sogn og Fjordane fylke
Video frå Sogn og Fjordane fylke
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no