SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kommunehistoria i Luster

Frå innføringa av formannskapslovene i 1837 vart noverande Luster kommune skipa i tre kommuneiningar: Luster, Jostedal og Hafslo. I 1965 vart kommunane Hafslo, Luster og Jostedal slegne saman til storkommunen Luster, med administrasjonsstad i Gaupne.

Publisert 20.11.2002 10:58. Oppdatert 27.10.2006 13:45.

Dale var eige len og futedøme

Fram til 1565 var heile Sogn samla i eitt len - dvs. den tids "fylke". Men dette året skilde den dansk-norske kongen ut Dale prestegjeld i Luster som eige len - med eigen lensherre.

Dei gamle kommuneeiningane:


Hafslo heitte "Folk" og "Fylkesbygda"

Hafslo-bygda vart frå gamalt av kalla "Folk" - seinare "Fylkesbygda", og kommunesenteret i denne kommunen var ved storgarden Mo ved Hafslovatnet. Første ordførar i Hafslo kommune i 1838 var Ola Trondson Lid (1788-1853).

Ved skipinga av kommunen i 1837 vart Kinsedal og Ornes sokn overførte frå Årdal/Lærdal prestegjeld til Hafslo.
Den gamle Hafslo kommune omfatta såleis på austsida av Lustrafjorden: Ytre Kroken, Ornes og Kinsedal. På vestsida av fjorden: Solvorn, Ytre Hafslo, Veitastrond, og Molland, Fet, Joranger, Marifjøra, som utgjer Indre Hafslo - og grenda Eikum ved Lustrafjorden.
Ved Marifjøra grensa Hafslo kommune mot Luster kommune i Røneidsberget.
Fram til 1875 heldt kommunestyret møta sine i ei lite stove på prestegarden. I 1875 bygde Hafslo kommune eige kommunehus på"Hauståkrane". Hafslo bygde nytt kommunehus i 1955.

Luster kommune

Luster kommune hadde kommunesenteret sitt i Luster-bygda. Melchior Schelderup Olsson Fuhr vart første ordførar i 1838.
På austsida av Lustrafjorden gjekk grensa mot Hafslo kommune mellom Indre og Ytre Kroken, og på vestsida mellom Marifjøra og Gaupne ved Røneidsberget.
Mot Jostedal kommune gjekk grensa mellom Alsmo og Myklemyr. Vigdal på "Jostedal-sida" av fjellet høyrde også inn under gamle Luster kommune.
Dei første åra vart kommunestyremøta haldne i høvelege privathus i Luster - frå 1847 hjå Tomas Klingenberg. Men i 1849 sto den nye fastskulen ferdig på Bringebakkane i Luster (sjå: Fastskular i Luster), og frå då av vart denne nytta til kommunale møte. Kommunestyremøte vart også haldne i den gamle Tingstova på Døsen - sjå: Handelsstaden Døsen.
Luster Sparebank bygde eige hus i Luster i 1900. Men bygget brann i 1912, og i nybygget som stod ferdig på Fuhr i 1913, fekk kommunen kontor. Der heldt administrasjonen i Luster kommune til fram til kommunesamanslåinga i 1965.

Jostedal kommune

var ein av dei minste kommunane i fylket med under 1.000 innbyggjarar då den gjekk inn i storkommunen Luster i 1965.
Den grensa mot Luster kommune sør for Myklemyr, men sidedalen Vigdal høyrde til gamle Luster kommune. Jostedal kommune var den siste kommunen i fylket som var utan elektrisk straum, og fekk ikkje kraftforsyning før i 1958.
Jostedal kommune nytta frå 1885 skulehuset på Bjørk som "kommunehus" fram til 1907, då kommunen kjøpte eit hus på Bruvoll som Christoffer Kronen hadde nytta som handelsbu. I huset var det plass til kommunestyresal, kontor for sparebanken, og ei folkeboksamling. Nytt kommunehus vart bygt like ved i 1949. Dette huset vart etter kommunesamanslåinga i 1965 nytta som skulehus fram til 1968 for folkeskulen og framhaldsskulen. Dessutan var det banklokale for Jostedal Sparebank- og legekontor fram til 2000, då det var selt til privatbustad.

Storkommunen Luster

vart skipa ved den store kommunereguleringa i 1965. Rådhuset i Gaupne vart bygt i 1968.

Rådhuset i Luster. (Foto: Arild Nybø © 2003)

Målforma i kommunane

Nynorsk vart teke i bruk som administrasjonsmål i Luster og Hafslo kommunar i 1911, og i Jostedal i 1923.

Politisk leiing:
· Ordførarar i Luster



MEIR OM LUSTER 
Luster kommune

 
Aviser og media i Luster
Historia i Luster
Industri og næring i Luster
Kjende personar i Luster
Kommunehistoria i Luster
Kraftutbygginga i Luster
Krigshistoria i Luster
Kyrkjer i Luster
Samferdsle i Luster
Skular i Luster
Verd å sjå i Luster

 
Lyd frå Luster
Video frå Luster
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no