SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Gulen fødde år 1850-1900

Omtalane er ordna etter fødselsår.

Publisert 06.11.2002 16:03. Oppdatert 25.09.2006 10:58.
Førre side:
· Kjende personar i Gulen fødde år 1850-1900

Jørgen Lasseson Midttun

(1855-1938) frå Eivindvik, busett ved Arendal. Lærar og organisasjonsmann.

Peder R. Sandal

(1855-1936) frå Breim, busett i Eivindvik. Handelsmann.

Halvor Lasseson Wergeland

(1856-1938) frå Wergeland, busett i Hvaler i Østfold. Lærar og politikar. Lærareksamen 1880. Lærar i Brekke 1876-1883, deretter i Skånevik og Hvaler, der han m.a. var ordførar og skulestyreformann i fleire periodar. Tildelt Kongens fortenestemedalje i gull 1924. Bror til Johannes Wergeland - sjå: Kjende personar i Gulen fødde år 1850-1900.
Byggmeister Anders O. Korsvold. (©Fylkesarkivet)

Anders Korsvold

(1856-1912) frå Fonnevik ved Eivindvik. Byggmeister.

Ivar Andersson Svardal

(1856-1917) frå Vatne. Lærar og organisasjonsmann. Han arbeidde i småskulane i nordre Gulen, og gjorde ein stor innsats for fråhaldssaka i Sogn.
Fråhaldslaga har reist ei minnestøtte over Svardal på Rutle.

Otto Schreuder

(1856-1941), fødd i Bergen, busett i Skjerjehamn. Forretningsmann og Høgre-politikar.

Anders Bertelson Hantveit

(1857-1938) frå Hantveit i Austgulen. Bonde og jordbrukspioner, meierilærar og Høgre-politikar.

Lasse Trædal

(1857-1924). Lærar, bonde og Venstre-politikar.

Ludvig Torsteinsson Engesæter

(f. 1859) frå Brekke, busett i Bergen. Lærar og lokalhistorikar.

Elisabeth Sunde Ross

(1862–1944) frå Vedvik ved Eidsfjorden. Syerske.

John Jonsson Kjellevoll

(1864-1954) frå Dalsøyra. Bonde, postopnar og politikar for Frisinna Venstre.

Anders Gulbrandsson Byrknes

(f. 1865) frå Byrknes. Misjonær. Budde ei tid i Dverberg i Nordland før han reiste til Filippinane som misjonær.

Hans Kolbeinsson Rutledal

(1865-1959) frå Rutledal. Bonde, underoffiser og politikar. Medlem av kommunestyret frå 1899 og ordførar i Gulen 1911-1931, og hadde elles ei rad kommunale tillitsverv. Som bonde på Rutledal 1890-1937 var han ein føregangsmann i skogplanting.

Ingebrikt O. Asheim.

Ingebrikt O. Asheim

(1867-1933) frå Asheim, busett i Leikanger og Hamar. Jurist og politimeister.

Augustin Kristiansson Bredvik

(1868-1952) frå Bremanger. Lensmann i Gulen frå 1896 og politikar for Venstre. Styremedlem i Fylkesbaatane og i mange år styremedlem i Sogn og Fjordane Skogselskap. Vararepresentant på Stortinget 1922-1930.

Carsten Martin Solheim

(1869-1953) frå Brekke, busett i Bergen. Organist og komponist. Utdanna m.a. ved Musikkonservatoriet i Oslo, og var i fleire år fram til 1936 domorganist og kantor ved domkyrkja i Bergen. Har komponert ei mengd korsangar, romansar for sang og piano, orkesterstykke og salmetonar, der den meste kjende er tonen til "Leid milde ljos". Tildelt Kongens fortenestemedalje i gull.

Andreas Knutsson Berge

(1874-1941) frå Dalsøyra. Arbeidsformann. Leia eit stort arbeidslag på over 20 mann frå Gulen då Bergensbanen (Oslo-Bergen) vart bygt kring 1900. Anders og folka hans var spesialistar på å reise overbygg for jernbanen i vêrharde strok på fjellet.

Karl Larsson Gåta

(1875-1940) frå Byrknes. Sjømann og lokalhistorikar. Tok i 1895 til å skrive dagbok om liv og lagnad i Gulen-bygdene med sikte på å byggje opp eit bygdearkiv. Han samla eit stort tilfang som seinare gjekk inn i Ivar Kleiva sine tre bygdebøker for Gulen.

Lasse Martin Midthun

(1875-1920) frå Eivindvik. Redaktør. Emigrerte til USA i 1893, der han vart redaktør av avisa "Buffalo Journal".

Mons H. Takle jr. (©Fylkesarkivet)

Mons H. Takle jr.

(1877-) frå Takle. Lærar, målreisingsmann og Venstre-politikar. Etter lærareksamen i 1898 var han lærar i Jostedalen, Lindås og i Brekke. Ferdatalar for Vestlandske Mållag. I Lindås var han både ordførar og skulestyreformann, og to periodar ordførar i Brekke kommune.

Johannes Steine

(1877-1945), forretningsmann og fabrikkeigar.

Ivar Henriksson Dahle

(1877-1949) frå Gulen, busett m.a. i Gudbrandsdalen. Lærar og Arbeidarparti-politikar. Lærarskuleeksamen 1898. Var lærar i Gulen, Tonstad og Ulvik før han vart lærar i Heidal i 1903. Kommunestyremedlem og ordførar i Heidal kommune, vararepresentant til Stortinget 1934-1936.

Håkon Hansson Wergeland

(f. 1878) frå Byrknesøy. Prest og skulestyrar. Styrar ved Oppland kristelige ungdomsskole 1902-1911. Var rektor ved lærarskulane i Notodden 1911-1937 og Kristiansand 1937-1939. Var to gonger aktuell kandidat til å verte biskop i Den norske kyrkja. Forbigåinga av Wergeland vekte harme i lågkyrkjelege krinsar.

Gustav Johannesson Takle

(1878-1909), frå Brekke. Lærar og forfattar. Lærareksamen 1900. Han var lærar i fleire skular i Brekke kommune. Let etter seg ei diktsamling, "Ungdomsmot", som vart gjeven ut på Lundes Forlag i 1934.

Elias Olai Ellingsen

(1879–1944) frå Gulen. Steinarbeidar. Vart drepen under eit flyåtak på Nøstet i Bergen den 29. oktober 1944.

Otto Johan K. Oppedal

(1880-1945) frå Oppedal. Bonde. I 1920 bygde han det som truleg var den første gras-siloen i Sogn og Fjordane. Den var i betong, og tok vel 7 kbm. Sjå elles om Fredrik Mikal Hjelmeland under: Kjende personar i Gaular fødde år 1850-1900.

Nicolay Midthun

(1880-1963) frå Eivindvik, busett i Moss. Telefonkonstruktør og telegrafdirektør.

Martin E. Birknes

(1880-1966) frå Byrknes. Fiskar og fabrikkeigar.

Ivar Høyvik

(1881-1961) frå Høyvik ved Eidsfjorden, busett i Balestrand. Snikkar og treskjærar.

Mons Breidvik

(1881-1951) frå Breivik, busett i Kvam i Hardanger. Biletkunstnar.

Ludvik Furnes

(1883-1966) frå Furnes ved Brandangersundet. Fiskar og pionér innan rekefisket.

Wilhelm Bjørknes

(1884-1969) frå Byrknesøy. Landhandlar, emissær og kunstmålar.

Johannes Instefjord

(f. 1889) frå Instefjord, busett i Lavik. Lensmann, bonde og politikar. Lærareksamen 1910, og var nokre år lærar i folkeskulen i Lavik kommune før han overtok ein gard på Masnes. Lensmann frå 1936 i Lavik og Brekke lensmannsdistrikt. Ordførar i Lavik kommune i fleire periodar, og hadde elles ei rad offentlege verv. Arrestert av tyskarane i 1943 og sat på Grini og i Sachsenhausen til krigen var over.

Ludvik Johnsson Kjellevoll

(1889-1971) frå Dalsøyra. Bonde, handelsmann og politikar.

Peder Furubotn

(1890-1975) frå Brekke, busett i Bergen. Snekkar og kommunistleiar.

Johan Midttun

(1891-1941) frå Eivindvik, busett i Sandefjord. Ingeniør og motstandsmann under 2. verdskrig.

Harald Hanssen

(1895-1923) frå Eivindvik. Musikar og organist. Han var ein svært dugande organist som turnerte landet rundt og heldt konsertar saman med lokale kor. Også broren Kristian Hanssen (1902-1952), som var lærar og klokkar i heimbygda, var ein dugande organist som m.a. skreiv sangar til festar i bygda.

Jørgen Neverdahl

(1898-1974) frå Neverdal, busett i Førde. Maskiningeniør og grunnleggjar av metallfagskule i Førde.

Magne Wergeland

(1899-1973) frå Brekke, busett i Kongsberg. Lærar og forfattar.

Neste side:
· Kjende personar i Gulen fødde år 1900-1930
Førre side:
· Kjende personar i Gulen fødde år 1850-1900
Hovudside:
· Kjende personar i Gulen


MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no