|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Gulen: Legar med moderne framkomstmiddel | Legebåten "Lillegutt" på veg ut Frøysetfjorden i Masfjorden. Båten vart innkjøpt av Johan Nielsen på 1890-talet. (Foto © Bjarne Dåe) |
Gulen er ein svært oppdelt kommune med mange øyar, fjordarmar og fjellovergangar. For distriktslegar med hastverk var dette brysamt. Difor har fleire distriktslegar i Gulen vorte nærmast pionérar på å ta i bruk moderne framkomstmiddel. Publisert 06.11.2002 10:04. Oppdatert 20.11.2002 09:58.DampbåtJohan Nielsen, som var distriktslege i Gulen frå 1891 til 1925, freista å kome seg fort fram på sjøen. På 1890-talet kjøpte han ein 30 fots dampbåt som han kalla "Lillegutt" - sjå biletet øvst på side.
SjøflySigurd Trædal, som var distriktslege i Gulen mellom 1925 og 1939 var ein mann langt føre si tid. Han kjøpte seg eit lite sjøfly som han brukte når han reiste på sjukebesøk kringom i Gulen. Det vert fortalt at når folk den gong høyrde flydur, sprang dei til vindauga for å sjå på vidunderet - sjølv om dei var aldri så sjuke!
Speed-båt og rallyJens Fischer var lege i Gulen frå 1956 til 1966. Han skaffa seg ein - etter den tid -lynkjapp plastbåt. Men ein gong gjekk det for fort: Han havararete på Sognefjorden og slapp såvidt frå det med livet. Elles brukte han bil så langt han kunne - og vel så det, vert det fortalt. Både han og den seinare kollegaen Stein Bastiansen var begge med i Monte Carlo-løpet i 1967.
Siste saker:
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|