SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Gulen:

Ferdsla på fjorden og i kystleia ved Gulen

To ferjer frå Fylkesbaatane trafikkerer Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal. (Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK)
To ferjer frå Fylkesbaatane trafikkerer Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal. (Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK)

Skysstasjonar

I gamal tid var det skysstasjonar i Skjerjehamn, på Sygnefest og i Brekke. Frå Brekke gjekk skyssen austover til Værholmen (Handelsstaden Værholmen) vest for Lavik.

Publisert 17.10.2002 15:44. Oppdatert 13.11.2002 14:00.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Cutty Sark i Gulen [WM]  
  • video Cutty Sark i Gulen (BREIBAND) [WM]  - sendt på NRK1 25.07.2001. Med Henie Nygård Høydal, Terje Mjøs, medlem i arrangørkomitéen Per Vold og kaptein på "Auna"; Ottar Aare. Reporter: Arve Uglum. Foto: Randi Indrebø.
I kvar "ende" av Den Trondhjemske postvei var det plassert rorskarar: I Postvåg ved Eide førde ein posten sørover Fensfjorden til Lindås. Frå Rutledal i nord til Leirvik på nordsida av Sognefjorden. I Gulafjordane vart posten rodd mellom Glenja i Eidsfjorden og Haveland i Nordgulen.

Gamle jektehamner

På sørsida av utløpet til Sognefjorden var Sygnefest (sjå: Handels- og gjestgjevarstaden Sygnefest), Glavær (sjå: Handels- og gjestgjevarstaden Glavær) og Skjerjehamn viktige jektehamner. Også Skottehamna ved Folefotsundet var kjend som ei god hamn. Det same var Vikingvåg på sørspissen av Byrknesøy for siglande som skulle krysse Fensfjorden, og på Fonna kan ein enno finne pollertar der jekter vart fortøya.

Stoppestader i Gulen

Skjerjehamn vart stoppestad skipa i postrute frå 1839 og vart knutepunkt for dampskipa. Eivindvik fekk rutestopp av dei aller første dampskipa som gjekk i postruta mellom Bergen og Lærdalsøyri.

Ferjesambandet Lavik-Instefjord

opna i 1955. Sjå også: E 39 mellom Sogn og Bergen.

Ferjesambandet Lavik-Brekke

opna 1965, og Brekke avløyste Instefjord som ferjestad på sørsida. Sjå også: E 39 mellom Sogn og Bergen.

Hurtigbåtrute til Bergen

Fylkesbaatane bygde hurtigbåten "Solundir" i 1972 og sette den i rute mellom Solund-Gulen-Bergen. Båten var 75 fot lang og gjorde 24 knops fart.

Ferjesambandet Rutledal-Rysjedalsvika-Krakhella

vart opna i 1975, medan Rysjedalsvika-Krakhella hadde vore i drift sidan 1972. Sjå elles: Bitter strid om Rysjedalsvika.

Ferjesambandet Leirvåg-Sløvåg-Skipavik-Gråvik

(Byrknesøy) vart opna i 1980 og drive av BNR. Då Byrknesøy fekk brusamband i 1997 vart Gråvik sløyfa i som ferjestopp.

Ekspressbåten til Eivindvik

Eivindvik kom med på ekspressbåtruta Bergen-Sogn i 1989.

Ferjesambandet Lavik-Oppedal

Oppedal ferjekai. (Foto: NRK)
opna 1990 då Europa-vegen Instefjord-Oppedal og avløyste Brekke som ferjestad på sørsida. Sjå også: E 39 mellom Sogn og Bergen.

Dei første motorbåtane

I 1903 kjøpte kjøpmann Otto Schreuder ein av dei aller første motorbåtane som kom til Sogn og Fjordane.

Kabelferje over Masfjorden

Gulen-firmaet Wergeland Halsvik AS (sjå "Sementvare-produksjonen til Wergelands-folket") har sidan desember 2001 drive ei ferje ("Fjon M") med kabeltrekk over munningen på Masfjorden frå Duesund til Masfjordnes. Sundet er 700 meter breidt.

Kystfyr og fyrlykter

- sjå Sea Cat-ulukka i 1991.

MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no