SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Fjaler fødde år 1900-1950

Diktaren Jakob Sande var fødd i 1906. Sjå omtale nedanfor. (Foto © Fylkesarkivet)
Diktaren Jakob Sande var fødd i 1906. Sjå omtale nedanfor. (Foto © Fylkesarkivet)
Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 19.09.2002 13:49. Oppdatert 25.09.2006 11:50.
Førre side:
· Kjende personar i Fjaler fødde år 1850-1900

Kolbjørn Åsnes

(1900-1969) frå Straumsnes. Skifabrikant.

Johan Andreas Myklebust

(1903–1940) frå Fjaler. Styrmann og krigsseglar. Var andrestyrmann på D/S ”Gro” og omkom då skipet vart torpedert i Atlanterhavet på veg frå Sydney C.B. til England den 7. september 1940.

Jakob Sande

(1906-1967) frå Dale, busett i Oslo. Forfattar, visesongar og lektor.

Ole Sundal

(1906–1941) frå Dale. Matros og krigsseglar. Omkom då D/S ”Annavore” vart torpedert i Atlanterhavet på veg frå Huelva via Gibraltar til Oban den 21. desember 1941.

Leif Åsnes

(1907-1976) frå Straumsnes. Medskipar av Åsnes Skifabrikk.

Andreas Jørgenson Sande

(1909-1977) frå Svinevik ved Hovlandsvatnet. Bonde og politikar. Medlem av kommunestyre og formannskap i fleire periodar, og ordførar 1967-1971. Mangeårig leiar av Fjaler Sogelag.

Alf Hellevik

(1909-2001) frå Hellevik. Språkprofessor og ordbokredaktør.

Ernst Keul

(1910-1998) frå Bergen, busett i Dale. Arbeidsformann og idrettsadministrator. Tilsett som arbeidsformann ved A/S Jarl Skofabrikk. La ned eit stort arbeid som idrettsleiar lokalt i Fjaler og som leiar i Sogn og Fjordane Idrettskrins i 11 år. Far til Vidar Keul (f. 1944 - sjå lenger nede).

Einar Svartefoss

(1910-1999) frå Guddal, busett på Hermansverk. Redaktør og aviseigar.

Oddleif Fagerheim

(1911-1999) frå Dale. Skulestyrar og Arbeidarparti-politikar.

Magnus Cecil Strandenes

(1911–1942) frå Fjaler. Båtsmann og krigsseglar.

Per (Peder) Dingsøyr

(1913-1999) frå Guddal. Avismann og redaktør. Arbeidde som journalist i Gula Tidend, Hjallarhorn, og som redaktør i avisa "Ryfylke" i Sauda før han vart redaktør i Sogn Folkeblad/Sogn Dagblad, Høyanger 1945-1978.

Lars Bakkebø

(1915–1939) frå Gjølanger. Matros og krigsseglar. Drog til sjøs 20 år gamal og omkom då M/S ”Ronda” gjekk på eit minefelt utanfor Antwerpen den 13. september 1939.

Magne Fagerheim

(1916-2007) frå Dale. Adjunkt, lokalhistorikar og SV-politikar.

Kåre Rødbotten

(1917–1944) frå Bergen, busett i Fjaler. Omkom då hurtigsruteskipet D/S ”Irma” ved eit mistak vart torpedert av allierte MTB-ar på Hustadvika den 13. februar 1944. Rødbotten var ein av dei 61 omkomne.

Oddborg Ulvedal

(1917–1944) frå Fjaler. Sjukesyster. Omkom i Oslo under eit flyåtak på Victoria Terrasse den 31. desember 1944. Ulvedal var passasjer på ein trikk som vart råka av ei bombe.

Arne Jensson Barsnes

f. 1918 frå Dale. Fabrikkarbeidar og Arbeidarparti-politikar. Ordførar i Fjaler 1971-1975, medlem av fylkestinget og fylkesutvalet 1975-1979.

Bjarne Nikolai Bortheim

(1918–1943) frå Dale. Motormann og krigsseglar. Reiste som motormann under 2. verdskrig og omkom då M/S ” Bonneville” vart senka av ein ubåt i Nord-Atlanteren på veg frå USA til England.

Per Norddal

(1919-2001) frå Dale, busett i Førde. Kontorsjef og organisasjonsmann.

Billy Ingvald Forthun

(1919–1941) frå Ulvik, busett i Fjaler. Motstandsmann.

Joffre Osvald Skårhaug

(1920–1943) frå Fjaler. Tømmermann og krigsseglar. Omkom då D/S ”Brant County” vart torpedert i Atlanterhavet frå veg frå Halifax til Liverpool den 11. mars 1943.

Alfred Strand

(1921–1941) frå Fjaler. Matros og krigsseglar. Var matros på D/S ”Tordenskjold” som gjekk i alliert fart under 2. verdskrig. Vart påkøyrd av ein bil og drepen i Rochester i England den 26.september 1941.

Sunniva af Geijerstam Hagenlund

f. 1929 frå Dale. Musikkpedagog og forfattar.

Svein Birger Valvik

(1921–1943) frå Fjaler. Maskinist og marinegast.

Mathias Nikolai Øen

(1921–1943) frå Fjaler. Motormann.

Herbjørn Sørebø

(1933-2003). Fødd i Fjaler, busett i Oslo/Lillestrøm. Programredaktør og forfattar.
Astrid Marie Nistad.

Trygve Heggheim

f. 1935 i Dale, busett i Leikanger.

Astrid Marie Nistad

f. 1938, frå Hellevik, busett i Sogndal. Formannskapssekretær, merkantil leiar og Arbeidarparti-politikar.



Arne Kyrkjebø.

Arne Kyrkjebø

f. 1940 i Flekke. Lærar, rådmann og Arbeidarparti-politikar.

Bjørn Solheim

f. 1941 i Dale, busett i Førde. Forretningsmann og investor.

Magne S. Espedal

f. 1942 frå Espedal. Professor i matematikk.

Yngvild Fagerheim

f. 1942 frå Dale. Keramikar.

Magne Bjergene.

Magne Bjergene

f. 1942 i Dale. Formannskapssekretær, kultursjef og direktør ved United World College og Hauglandsenteret.

Vidar Keul

(1944-1997) fødd i Dale, busett i Oslo. Statsvitar og idrettsleiar, m.a. generalsekretær i Norges Friidrettsforbund. Son til Ernst Keul (f. 1910 - sjå denne lenge oppe).

Rasmus Felde.

Rasmus Felde

f. 1945 i Breim . Veterinær og Senterparti-politikar - sjå: Kjende personar i Gloppen fødde år 1930-1960.

Arild Bergstrøm

f. 1947, busett i Dale. Biletkunstnar og direktør for Nordisk Kunstnarsenter.


Førre side:
· Kjende personar i Fjaler fødde år 1850-1900
Hovudside:
· Kjende personar i Fjaler


MEIR OM FJALER 
Fjaler kommune

 
Aviser og media i Fjaler
Historia i Fjaler
Industri og næring i Fjaler
Kjende personar i Fjaler
Kommunehistoria i Fjaler
Krigshistoria i Fjaler
Kyrkjer i Fjaler
Samferdsle i Fjaler
Skular i Fjaler
Verd å sjå i Fjaler

 
Video frå Fjaler
Lyd frå Fjaler
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no