|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kyrkjer i Askvoll: Fjordungskyrkje i Askvoll | (Foto: Arild Nybø, NRK) |
Askvoll kyrkje er bygd 1863. Arkitekt var kunstmålar Anders Askevold, som òg har måla altartavla. Publisert 30.08.2002 16:07. Oppdatert 09.01.2007 13:03.Anders Askevold var også arkitekt og altartavlemålar for kyrkja som vart reist ved Kalvåg i 1865.
| (Foto: Steinar Lote, NRK) |
Før denne kyrkja har det stått tre kyrkjer i Askvoll: Den første kyrkja vart truleg bygd på 1200-talet og er første gong nemnd i 1306. Denne stavkyrkja stod mest truleg på ein stad som framleis vert kalla Kyrkjebakken. Kyrkja i Askvoll var i mellomalderen den eine av to fjordungskyrkjer (hovudkyrkjer) i Sunnfjord. Den andre var stavkyrkja på øya Bru – seinare omdøypt til Svanøy etter erkebiskop i København, Hans Svane, som fekk Svanøy-godset frå kongen som oppgjer for lånegjeld.
I 1604 vart stavkyrkja i Askvoll riven – med unntak av våpenhuset og klokketårnet – og erstatta av ei ny kyrkje med eit skip som var 17 x 9 meter og eit kor på 5 x 6 meter. Innvendes var denne kyrkja rikt dekorert på veggar og tak av bilete av profetane og andre bibelske personar. To gonger på 1700- og 1800-talet var det brann i denne kyrkja.
Ei ny kyrkje, teikna av arkitekt Normann, avløyste 1600-talskyrkja i 1859, men i 1862 vart den nyreiste kyrkja råka av lynet og brann ned. Inntil den nye kyrkja kunne vigslast i 1863 måtte Askvoll-folket nytte kyrkjene på Vilnes og i Holmedal.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|