I skipingspapira står det at: - "I Viigs Præstegjeld oprettes til Sædeligheds, Flids, Ordens og Sparesommeligheds Befordring under betryggende Sikkerhed, en Sparebank kallet Viigs Sparebank". - Slike "moralreglar" var vanlege reglar for dei første sparebankane fleire stader i fylket på den tid, for sparsemd og evna til "å leggje seg opp nokre kroner" vart fremja som ein dyd både av geistlege og verdslege føresette. Grunnfondet vart skaffa til veges av 151 innskytarar.
I åra frå 1876 til 1880 opplevde banken ei krise, då uttaka var dobbelt så store som innskota. Banken måtte ta opp lån for å ri stormen av. Banken fekk elles store tap i samband med den mislukka
Gaulasamskipnaden - kraftlaget som skulle byggje ut
Gaularvassdraget i Sunnfjord på 1920-talet.
Frå 1965 til 1989 dreiv banken filial i Framfjorden.
Frå offisersgarden til Vikjatunet
Banken heldt dei første åra til i offisergarden Sjøtun, der Fasting budde. Frå 1850 til 1890 heldt banken til i skulehuset på Grov. I 1890 vart det bygd kombinert kommunehus og banklokale (i 1994 overteke som kontor av arkitektane Anders og Olav Vikøren). Her heldt sparebanken til fram til 1964, då den flytta inn i nytt bygg på Sjøtun. Her leigde også Vik Apotek og Sognekraft seg inn.
Frå 1983 kom sparebanken til å stå sentralt i planlegging og finansiering av det nye handels- og servicesenteret
Vikjatunet, som vart opna i 1989. I eigarselskapet Vik Servicesenter AS fekk kommunen 51 prosent og sparebanken 49 prosent. Bygget fekk i tillegg til spesialforretningar for sport, klær, leikar, blomar og konditori også plass til bank, postkontor, trykkeri, forsikring, datafirma, bilforretning og revisjon.
Etter økonomiske problem som m.a. skuldast manglande betaling av husleige, overtok Vik Sparebank som eineeigar av Vikjatunet i 1992.
Vik Sparebank er i 2002 ein av dei få lokale sparebankane som er att i Sogn og Fjordane.