SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Balestrand fødde 1900-1950

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 13.06.2002 14:33. Oppdatert 14.09.2006 09:05.
Førre side:
· Kjende personar i Balestrand fødde 1850-1900

Helga Normann Leknes

(1902-1987) - sjå under Emma Pastor Normann.

Fridtjof Smith-Hald d.y.

(1909-1989) frå Bergen, frå 1981 busett i Balestrand. Kunstmålar. Både bestefaren Fridtjof-Smith-Hald (1846-1903) og faren Bjørn Smith-Hald (1883-1964) var kunstmålarar. Det var bestefaren, fødd i Kristiansand, som først kom til Balestrand i 1891 for å måle Sogne-landskapet. Fridtjof d.y. var som kunstnar busett i fleire europeiske land før han i 1981 slo seg ned i Balestrand og bygde seg hus på Fjærestad. Han hadde utstillingar m.a. i Paris, Stockholm og Antwerpen, og heldt også ein mengd utstillingar i Sogn.

Olav E. Thorsnes

(1909-1979). Bonde og polfarar.

Haakon Steine

(1913-1995) frå Masfjorden, busett i Balestrand. Lensmann og Høgre-politikar. Arbeidde ved Sogn politikammer før han vart lensmann i Balestrand 1949-1978. Steine var medlem av kommunestyret, ordførar i Balestrand ein periode og medlem av fylkestinget 1975-1979. Fylkesleiar i Høgre 1978-1979.

Arne Melkild

(1914-1996) frå Stangvik, Nordmøre, busett i Balestrand. Sekretær og forfattar. Har skrive boka "I baut og lens på Lofoten og Finnmark" - om klippfisktransporten frå Nord-Noreg til Nordmøre, og "Kunstnarliv" - om biletkunstnarar i Sogn (Skald 1993).

Alvhild Fykse Tveit

(1918-1989). Lærar og Kristeleg Folkeparti-politikar.

Aase Kvikne Bjordal

(f. 1921). Biletkunstnar.

Lars L. Ese d.y.

(1922-1960). Bonde og skyttar.

Kåre E. Nesse

(1923-2007). Forretningsmann, industrigründer og Høgre-politikar.

Kjellaug Ese

f. 1924 i Balestrand, busett i Minnesota, USA. Sjukepleiar og forfattar.

Nils Målsnes

f. 1925 i Balestrand, busett i Leikanger. Siviløkonom frå NHH 1950 og sjukehussjef.

Leif Thue

(1928-1993) i Fjærland, oppvaksen i Balestrand og busett i Spydeberg, Østfold. Jernbanefunksjonær og organisasjonsmann. Var frå 1984 til 1993 leiar i Norsk Jernebaneforbund.

Jens K. Ese

f. 1929 i Balestrand. Lensmann og Høgre-politikar. Lensmann i Balestrand 1978-1994. Medlem av kommunestyre og formannskap, ordførar 1982-1984. Far til Kjell Ese.

Olav L. Ulvestad

(1929-2004). Fødd i Vetlefjorden. Bonde og Senterparti-politikar. Ordførar i Balestrand 1984-1995. Styreleiar i Kommunenes Sentralforbund (KS) Sogn og Fjordane og i mange år i lokale ungdoms- og idrettslag. Har interessert seg mykje for lokalhistorie, og skreiv i 1998 boka om bygginga av Gaularfjellsvegen 1936-1938. Tildelt KS sitt heidersteikn.

Anna Bale

(fødd Thue) f. 1929 i Bergen, hadde oppveksten mykje i slektsbygda Balestrand, busett i Bærum. Jurist og reiselivsdirektør. Arbeidde i mange år i Samferdsledepartementet m.a. som underdirektør til ho vart direktør for Reiselivsdirektoratet 1979-1998. Var m.a. medlem av turistutvalet i Nordisk ministerråd og i turistkomiteen i OECD.

Per Kvikne

(1930-1991). Hotelleigar.

Norvald Nesse

f. 1936 på Nessane, oppvaksen i Vetlefjorden, busett i Trondheim. Professor i kjemiteknikk ved NTNU i Trondheim. Arbeidde som forskar ved SINTEF 1961-1968, og har sidan vore tilsett ved Institutt for kjemiteknikk, der han har arbeidd mykje med prosjektering av industrianlegg og forska på membranteknikk. Har vore gjesteforelesar ved utanlandske universitet, og har hatt fleire tilllitsverv ved NTNU, m.a. som dekanus.

Helge Johan Thue

f. 1937. Dr. juris og professor.

Mulla Kvikne

f. 1938. Hotelleigar.

Johs. B. Thue

f. 1940. Høgskulerektor, forfattar, redaktør og Arbeidarparti-politikar.

Erland Fagermoen

Erland Fagermoen.
f. 1942 i Onsøy, busett i Balestrand. Bonde, elektroteknikar og Kristeleg Folkeparti-politikar.

Sigmund Thue

f. 1943. Advokat og OL-direktør.

Rasmus Sunde

f. 1944 i Vik, sjå denne under Kjende personar i Vik fødde år 1900-1950, oppvaksen i Jølster, busett i Balestrand. Historikar med doktorgrad i migrasjonshistorie, og førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Njål Gunnar Støyva

f. 1948 i Vik, busett i Nessane. Høgskulelektor i musikk og komponist. Utdanna ved Lærerhøyskolen i Bergen og i komposisjon ved Musikkhøyskolen i Oslo. Debuterte i 1976 i Århus i Danmark med ein symfoni. Har ein stor og svært allsidig produksjon bak seg , og har m.a. skrive fleire symfoniar for orkeseter og kor, solostykke, teater-og filmmusikk. Verka hans har vorte framførde m.a. ved Festpela i Bergen og ved festspel og konsertar i Noreg og utlandet.

Neste side:
· Kjende personar i Balestrand
Førre side:
· Kjende personar i Balestrand fødde 1850-1900


MEIR OM BALESTRAND 
Balestrand kommune

 
Aviser og media i Balestrand
Historia i Balestrand
Industri og næring i Balestrand
Kjende personar i Balestrand
Kommunehistoria i Balestrand
Krigshistoria i Balestrand
Kyrkjer i Balestrand
Samferdsle i Balestrand
Skular i Balestrand
Verd å sjå i Balestrand

 
Lyd frå Balestrand
Video frå Balestrand
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no