SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Balestrand:

Reiselivsverksemder i Balestrand

Balestrand har opp gjennom tidene trekt til seg store mengder turistar.
Balestrand har opp gjennom tidene trekt til seg store mengder turistar.
Omtalane er ordna etter oppstartsår:

Publisert 28.05.2002 14:43. Oppdatert 22.03.2007 15:32.

Handels- og gjestgjevarstader i Balestrand

· Handel og gjestgjevarar på Kvamsøy
· Handel og gjestgjevarar på Tjugum og Holmen

Mons Tjugum

fekk i 1862 løyve til å drive landhandel og gjestgiveri i Lundsviki.
Kvikne's hotell.

Kvikne's hotell

grunnlagt 1877.

Hotell Balestrand

bygd 1892.

King Bailey's Cabin

King Baileys Cabin kring 1910. (Foto © BKF)
var eit særmerkt lite hus som vart bygd ved gravhaugen Balahaugen ca. 1904 av Hermund Steffenson Thue, som etter nokre år i "Junaiten" kalla seg Herman Stevens. Huset vart nytta som souvenirbutikk til 1935, og flytta til Vellene som bustad.

Friluftskaféen i treet

- eit av dei mest originale påfunn i norsk reiseliv.

Futegarden Askelund - hotell

Tyskaren Frantz Reinboth kjøpte i 1909 den gamle futegarden Askelund og dreiv den som hotell fram til 1916. Han kjøpte også Villa Norlandheim i 1920 og dreiv der "Kong Beles Kafe" (sjå denne lenger nede).

Kvammens hotell (Bøyum pensjonat)

bygd 1912.

Café Jotunheimen

vart starta i Villa Jotunheimen på Bruhjell i 1913 av Hans Johannessen. Kaféeen vart øydelagt av snøskred i 1928 (sjå "Ulukker og naturskader i Balestrand").

Balestrand Pensjonat

vart opphaveleg bygd som eit anneks til Hotell Balestrand i 1913, men vart seinare skilt ut og drive som pensjonat. Etter fleire eigarskifte er det ekteparet Unni Marie Kvikne og Eric Palmer som driv pensjonatet. Dei har utvida bygningen slik at pensjonatet i 2002 har 30 senger.
Balholm med turistskip på fjorden. Foto: K. Knudsen

Kong Beles Kafé

vart starta i 1920 av tyskaren Frantz Reinboth, som dreiv kafeen i Villa Norlandheim. Han dreiv også hotell i den gamle Futegarden Askelund.

Kaffistova kafé

vart starta i 1920 i Balestrand av Anna og Johanna Gjerde. Dei dreiv i fire år i det gamle meieriet før dei flytta over i tidlegare Hotell Balestrand, og dreiv der til 1942.

Ingebrigt og Anna Hjelseng

dreiv nokre år på 1920-talet kafé i Holmen. Ingebrigt var også skomakar.

Even Ulving: Esefjorden i Sogn. Blomquist Kunsthandel

Esebotten Seterhytte

bygd i 1926 av Ingeborg Ese.

Midtnes Pensjonat

Midtnes pensjonat. (Foto: NRK)
Midtnes Pensjonat vart starta av Ola Midtnes i 1936. Pensjonatet hadde 12 senger og vart drive berre i sommarhalvåret. Lars og Margit Gjeraker tok over i 1965, utvida med 9 senger og gjekk over til heilsårsdrift. Ei ny utviding i 1978 gav pensjonatet tilsaman 38 rom og 70 senger.

Kringsjå Hotell

i 1938 - sjå Villa Kringsjå.

Strand Pensjonat

på Ulvestad i Vetlefjorden vart bygd i 1938 av Markus Torson Ulvestad i samband med opninga av Gaularfjellsvegen. Ulvestad var fram til Dragsvik ferjekai opna i 1956, det vestlege endepunktet for bilferga som gjekk til Grinde i Leikanger. Pensjonatet hadde 10 rom, og var i drift til 1982. (Sjå også Vetlefjorden Gjestgiveri lenger nede).

Turistkaféen i Balestrand

vart starta av Berta og Synneva Hellen i 1938. Kafeen var i drift til midten av 1960-talet.

Anna og Ivar Bø

dreiv frå 1941 til 1958 pensjonat og kafe i ein del av det tidlegare Hotell Balestrand. Pensjonatet hadde 11 senger.

Svingen Kafé

vart starta i 1946 av Magnus Sande - sjå elles Villa Kringsjå.

Vetlefjorden Gjestgiveri

vart bygd av Olav og Gunnhild Ulvestad i 1938 i samband med at Gaularfjellsvegen opna. Gjestgiveriet låg ved ferjekaia på Ulvestad og kunne ta 10 overnattingsgjestar. Gjestgiveriet vart lagt ned i 1963. (Sjå også Strand Pensjonat i Vetlefjorden lenger oppe).
Dragsvik Fjordhotell. (Foto: Arild Nybø)

Dragsvik Fjord Hotel AS

starta som pensjonat i 1953 av Gjertrud Farnes saman med dottera Gudrun og sonen Sigurd.

Fjellstova Nystølen

på Gaularfjellet vart bygd av Thora og Sigvald Gjerland i 1953. Thora dreiv fjellstova dei to første åra. Deretter dreiv Petra Linde i 12 år og Gjertrud Nyheim i eitt år før Thora Gjerland på nytt tok over frå 1969, men dreiv berre kort tid før stova vart lagt ned.

Bø Pensjonat og kafé

vart starta i 1954 i tidlegare Hotell Balestrand av Anna og Ivar Bø. Dei dreiv til 1958.

Sentrum Kafé

vart starta i 1959 av Trygve og Anna Ulvestad.

Anders Tjugum

starta kafé ved ferjekaia i Dragsvik i 1960. Anders var ferjebillettør, og søstrene Sunneva og Turid stod for det meste av drifta om sommaren. Dei to systrene dreiv elles pensjonat i Oslo.

Veganeset Camping

vart starta i 1960 av Lars Tjugum, seinare teken over av Harald Tjugum. Campingplassen har utleigehytter med plass til 150 gjester.

Sjøtun Camping

i Balestrand vart starta i 1962 av Olav J. Sjøtun. Dottera Johanne og svigersonen Erland Fagermoen har drive campingplassen sidan 1977. Sjøtun Camping har 11 hytter og 40 oppstillingsplassar for bubilar og campingvogner.

Ungdomsherberge

Reidar Handegaard og kona Liv Martens bygde i 1964 ungdomsherberge på Kreklingen i Balestrand. Dei dreiv herberget fram til 1974. Fram til 1980 dreiv Egil Lidal og Turid Vangsnes herberget, då Norsk Luthersk Misjonssamband kjøpte det i samband med starten av Sygna vidaregåande skule.

Bøyum Pensjonat 1965

- sjå Kvammens hotell (Bøyum pensjonat).

Sverre Eithungjerde

bygde i 1967 utleigehytter ved Skåsheimselvi.

Bjørn Geithus

starta bensinstasjon (Esso) i Holmen i 1965, og bygde vaskehall i 1968. I 1976 bygde han også utleigehytter i Habn.

Kringsjå Hotell og Leirskule

frå 1980 - sjå Villa Kringsjå og "Skular i Balestrand".

Sognefjord Akvarium

i Holmen vart bygd i 1994 - sjå Villa Kringsjå og "Skular i Balestrand".

Norsk Reiselivsmuseum

- skipa 1988.

MEIR OM BALESTRAND 
Balestrand kommune

 
Aviser og media i Balestrand
Historia i Balestrand
Industri og næring i Balestrand
Kjende personar i Balestrand
Kommunehistoria i Balestrand
Krigshistoria i Balestrand
Kyrkjer i Balestrand
Samferdsle i Balestrand
Skular i Balestrand
Verd å sjå i Balestrand

 
Lyd frå Balestrand
Video frå Balestrand
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no