SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gaular:

Ulukker i Gaular

Tunet på Eldal fotografert like før andre verdskrig. I 1956 omkom 74 år gamle Magnus Eldal då desse gardshusa vart sopa bort av eit snø- og steinskred. Sonen Einar overlevde. (Foto © Fylkesarkivet)
Tunet på Eldal fotografert like før andre verdskrig. I 1956 omkom 74 år gamle Magnus Eldal då desse gardshusa vart sopa bort av eit snø- og steinskred. Sonen Einar overlevde. (Foto © Fylkesarkivet)

Fjellskred

Gardane Selstad, Ytre Eikeland og Hauken vart alle råka av fjellskred i 1726. På Hauken og Selstad også i 1684. Kona på Hauken sat i eit hus og kinna smør, og vart ført på vatnet med skreda i 1684.

Publisert 29.04.2002 09:57. Oppdatert 12.01.2007 09:32.

1676

I 1676 vart 2-3 personar drepne då garden Ørnehaug i Råheimsdalen vart råka av snøras.

Ca. 1720

Ca. 1720 omkom ei tenestejente i eit jord- og steinskred på garden Leirsand ved Sygna.

Ras på Råheim

Gardstunet på Råheim i Viksdalen har fleire gonger blitt skadd av ras. Særleg ille for ei skrede i 1748, då ein av brukarane valde å flytte frå garden i staden for å byggje opp att.

1749

I 1749 seier segna at det skal det ha omkome 2-3 personar i ras og flaum som råka garden Ørnehaug i Råheimsdalen, men ulukka er ikkje skikkeleg dokumentert i skriftleg materiale. Det mest sannsynlege er at ei kvinne på garden kan ha omkome. Denne flaumen skal også ei stund ha truga kyrkja nede i Viken, og jordslam låg att i kyrkjebenkane då flaumen trekte seg tilbake.

1756

I 1756 omkom eit spebarn då tunet på garden Solheim ved Haukedalsvatnet brann ned. Mora vart sterkt forbrend då ho prøvde å berge barnet.

Skred i Hestadfjorden

I 1786 gjekk eit stort fjellskred ved Kirkelid. Skredet laga ei stor flodbylje i Hestadfjorden og gjorde stor skade. Lufttrykket frå skreda løfte tak av hus på andre sida av vatnet. Ingen menneske omkom, men rasmassane danna eit nes ut i vatnet som framleis heiter Svora (skredet).

Brurefylgje drukna

Tidleg på 1800-talet drukna eit brurefylgje frå Markeset ved Vadheim då dei skulle ro over Viksdalsvatnet til Hestad kapell.

1815 - snøras

I 1815 omkom ein mann og ei kone då tunet på garden Indre Oppdal i Eldalsdalen vart teke av snøras og ført på elva.

1844 - snøras

I 1844 omkom to bønder frå Kvamen og Hestebeit i Viksdalen då dei vart råka av ei snøfonn medan dei køyrde heim høy frå stølen.

1851 - drukning

I 1851 drukna to brør frå Lending då dei var på veg over isen til skulen i Osen inst i Dalsfjorden.

1852

I 1852 omkom ein mann frå garden indre Eldal i Viksdalen i eit snøskred.

1868 - drukning

I 1868 omkom to menn frå Bjørvikstranda då jekta dei skulle segle til Bergen, sokk ved Heileberget i Dalsfjorden.

1894 - drukning

I 1894 drukna to skulejenter og bestefaren til den eine jenta , alle frå Roska, då dei gjekk gjennom isen på Viksdalsvatnet. Tidlegare hadde to menn frå Roska drukna på same vis. Etter ulukka i 1894 vart det sett i gang arbeid for å skaffe dei veglause gardane på Roska veg. Men vegen kom ikkje før i 1939. Fram til då var einaste farbar veg i stupbratte hamrar langs vatnet, der folk måtte ta seg fram med tau og boltar.

Snøras på Vikum

Garden Vikum ved Haukedalsvatnet har fleire gonger vore truga av ras. I 1993 raserte eit skred driftbygningen og mykje av den dyrka jorda. Også i 1955 og 1967 gjorde ras stor skade på garden, og etter raset i 1967 vart husa flytta til det ein meinte var ein tryggare stad.

1956 - snø- og steinskred

I 1957 omkom 74 år gamle Magnus Eldal i Eldalen då gardshusa vart sopa bort av eit snø- og steinskred. Sonen Einar Eldal vart ført ut i elva, men greidde å berge seg i land etter å ha blitt ført utfor nokre stryk saman med vrakgodset. Det meste av buskapen vart drepen av raset. (Sjå biletet øvst på sida.)

Køyrde i fjorden

Tre ungdomar frå Fjaler omkom då ein bil køyrde i fjorden ved fjellet Saltkjelen i Bygstad på 1970-talet.

1997 - trafikkulukke

To unge menn frå Fjaler omkom i 1997 i ei trafikkulukke i vegkrysset på Storehaug.


Sjå også:
· Kriminalsoger i Gaular


MEIR OM GAULAR 
Gaular kommune

 
Historia i Gaular
Industri og næring i Gaular
Kjende personar i Gaular
Kommunehistoria i Gaular
Krigshistoria i Gaular
Kyrkjer i Gaular
Samferdsle i Gaular
Skular i Gaular
Verd å sjå i Gaular

 
Lyd frå Gaular
Video frå Gaular
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no