Garden Mindresunde ved Oppstrynsvatnet er ein av dei største i Stryn. Gjennom tida har den vore offisersgard, hatt hotelldrift og vore jordbruksskule for Nordfjord.
Offisersgard
Frå 1791 var den sjefsgard for Stryne-kompaniet (sjå
Krigshistoria i Stryn). Men garden var lite populær blant offiserane fordi den låg langt unna eksersisplassen på Tonning og postopneriet på Faleide. Mange offiserar valde difor i staden å bu på garden Årheim.
Hotelldrift
I 1884 vart garden seld til
Rasmus Kolbeinsson Bødal, som hadde tent seg rik på gullgraving på Bømlo. Han dyrka oppatt garden, og bygde på det gamle herskapshuset, slik at det kunne opnast som Hotell Mindresunde i 1890. Frå Mindresunde vart turistane skyssa med båt opp Strynevatnet til Hjelle, og derfrå kunne dei reise over Strynefjellsvegen anten til jarnban på Otta, eller til turistbygda Geiranger på Sunnmøre. Men då vegsambandet langs Strynevatnet vart bygd like etter 1. verdskrig (opna i 1923), såg ein i augene at det ville vere lite lønsamt å drive hotell på Mindresunde.
Utleigd til jordbruksskule
I 1916 skøytte Bødal garden over til dottera Astrid og svigersonen Lars Larsson Skår. Han pakta i 1920 garden bort til Sogn og Fjordane fylke, som starta jordbruksskulen for Nordfjord, Mindresunde Jordbruksskule, i 1920. Hotellbygningen kom no til nytte som internat og skulerom. Dermed vart det ein fylkeskommunal skule som for andre gong berga eit turisthotell som hadde kome i bakleksa i Stryn: Forrige gong var då fylket kjøpte Hotell Central (sjå
Tendens Hotell og Central Hotell) på Visnes for å bruke det som husmorskule. Slik vart garden på Mindresunde driven til jordbruksskulen flytta til Langvin i Innvik 1951, og gjekk deretter tilbake til vanleg gardsdrift. Hotellbygget/internatet er no rive.
Strid om beiterettar
Fjella kring Strynedalen er stupbratte, og for mange gardar var det uråd å finne brukande fjellbeite og byggje sætrehus i eiga utmark. Dette var m.a. tilfellet for storgarden Mindresunde. Frå eldgamal tid brukte difor storbonden på Mindresunde og andre Stryne-bønder å drive buféet nord om fjella til Sunnylven på Sunnmøre for å finne sommarbeite. I 1644 finst det dokument som viser at i alt 24 bønder frå Stryn let dyra sine beite på Røyrhus i Sunnylven. Dette vart det tallause stridar av, og futen måtte støtt inn for å ordne opp. I 1787 tok Røyrhus-bøndene saka i eigne hender og dreiv buféet til stryningane ”over alle blåner”. Slik framferd hamnar for retten, og bøndene frå Stryn fekk medhald i påstanden om at dei hadde ein århundrad gamal beiterett på Sunnmørs-sida. Dei fekk også dom på rett til å hogge brenneved og tømmer til sætrehus i Langedalen på Sunnmørs-sida.