SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Stryn:

Fjordtre Produkter A/S

Fjordtre Produkter A/S i Utvik vart grunnlagt i 1947 under namnet Moelven Bruk, Vestlands-avdelinga.

Publisert 05.04.2002 15:04. Oppdatert 05.01.2007 09:25.
Moelven Bruk har sitt hovudsete i Brumunddal.
Første planen var å leggje fabrikken til Stryn, men der kunne ein ikkje garantere nok elektrisk kraft. Det kunne utvikarane – frå to småkraftverk i Utvik og på Tistam.
I stranda mellom Utvik og Tistam vart det bygd ein etter den tids målestokk stor trevarefabrikk som vart den største arbeidsplassen i denne delen av kommunen.

Frå vindauge til dører

Frå starten og fram til 1980 bygde bedrifta seg opp til å bli ein av landets største produsentar av vindauge, men har sidan spesialisert seg på dørproduksjon.

Fjordtre A/S

I 1984 skifta fabrikken namn til Fjordtre A/S. På slutten i 1980-talet fekk Fjordtre økonomiske vanskar, og Brumunddal-firmaet trekte seg ut. Utvikaren Ola A. Valaker fekk då bygdefolket med på å teikne sksjar i eit nytt selskap som kunne drive dørfabrikken vidare under namnet
Fjordtre Produkter A/S. Under leiing av adm. dir. Arnt Hovland frå Sogndal har Fjordtre utvikla seg til å bli ein av Skandinavias største dørprodusentar. I 1997 starta Fjordtre Produkter oppkjøp av dørfabrikkar i utlandet, først i Sverige og Skottland, og seinare i Finland og Danmark.

Dooria AS

I 2002 bytte konsernet namn til Dooria AS. I 2005 kjøpte Dooria tre svenske dørfabrikkar. Dooria hadde ein marknadsandel på 20 prosent i Noreg og 30 prosent i Sverige før dei siste oppkjøpa, ei årsomsetning på 450 millonar kroner og tilsaman 340 tilsette.

I dag har bedrifta i hovudsak lokale eigarar, med Utvik Elektrisitetsverk som storaksjonær. Fabrikken i Utvik har kring 65 tilsette.

Tomta der dørfabrikken i Årdal skal byggjast. Foto: Arne Eithun, NRK.

Dørfabrikk i Årdal

I 2005 vedtok Dooria AS å investere 25 millionar kroner i ein ny dørfabrikk på 8000 kvadratmeter i Bukkhaugdalen på Årdalstangen i Årdal kommune. Fabrikken fekk kring 60 arbeidsplassar frå starten i 2007. Fabrikken går inn som ein viktig lekk i arbeidet med å skaffe nye arbeidsplassar i Årdal etter kvart som Hydro trappar ned aluminiumproduksjonen ved Årdal Verk. SIVA står for reising og som eigar av industribygget i Årdal. Utleigebygget kostar 60 millionar kroner, og Innovasjon Norge gjev Dooria-fabrikken til saman 43 millionar kroner i lån og utviklingstilskot. Også Hydro støttar prosjektet økonomisk.

MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no