SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Solund:

Vegar i Solund

Vegen mellom ferjekaien på Krakhella og kommunesenteret Hardbakke var ferdig i 1960. (Foto: Randi Indrebø, NRK)
Vegen mellom ferjekaien på Krakhella og kommunesenteret Hardbakke var ferdig i 1960. (Foto: Randi Indrebø, NRK)
Vegbygging i Solund har meir enn mange andre stader i fylket vore prega av små løyvingar og lang byggjetid.

Publisert 11.03.2002 10:31. Oppdatert 15.03.2002 15:30.

Vegen Hardbakke-Hop

var den første vegen som vart bygd i Solund. Planlegginga starta i 1836, men vegen vart ikkje teken i bruk som rideveg før på 1860-talet. Først i 1923 vart den utbetra slik at den vart brukbar køyreveg for hest og kjerre.

Vegen Vaulen-Hardbakke

med sidegrein til Eide fekk dei første løyvingane i 1937. Størstedelen av denne vegen vart ein del av riksvegen som vart opna i 1960.

Samanhengande veg Krakhella–Hardbakke

var ferdig i 1960. Fergesambandet til Rysjedalsvika vart opna 1972.

Bru over Rørdalsfjorden

i Ytre Sula vart opna i 1960. Den går inn i sambandet over Indre- og Ytre Steinsund. Stålbrua var den gamle Langebrua frå Førde sentrum (sjå "Bruer i Førde") som vart skrudd frå kvarandre og rekonstruert i Rørdalsfjorden.

Brua over Indre Steinsund

stod ferdig i 1963.

Veg Bjørnefjorden-Ytre Steinsund

kom 1967, og den samanhengande vegstrekninga Hardbakke-Ytre Steinsund vart overlevert i 1967.

Nåra-Kolgrov

Etter krigen vart det bygd veg Nåra-Kolgrov for pengar som var øyremerka til vegutløysing i kyststrok. Vegen opna i 1967.

Hersvik i Nordsula

fekk vegsamband i 1972.

Veg Dumba-Engvik

var ferdig i 1977.

Veg Hjønnevåg-Ytrøygrend

opna i 1977.

Veg Ytrøygrend-Lundøy

opna i 1978.

MEIR OM SOLUND 
Solund kommune

 
Historia i Solund
Industri og næring i Solund
Kjende personar i Solund
Kommunehistoria i Solund
Krigshistoria i Solund
Kyrkjer i Solund
Samferdsle i Solund
Skular i Solund
Verd å sjå i Solund

 
Lyd frå Solund
Video frå Solund
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no