SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Skular i Hyllestad

Undervisning på Øen skule. (Foto: Randi Indrebø, NRK)
Undervisning på Øen skule. (Foto: Randi Indrebø, NRK)

Publisert 06.02.2002 09:16. Oppdatert 04.11.2003 14:59.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

Målforma i skulen

Kolgrov krins var den første skulen med nynorsk skulemål i 1908, der Kolbjørn E. Kolgrov var aktiv. Vedtaket var samrøystes, men etterpå vart det kvass målstrid. På eit riksmålsmøte reiste ein eldre kar seg og kravde at ein "berre brukte det målføret som profetane talar, og ikkje nynorsk – som ingen skjønar!"
Motstanden mot nynorsk heldt seg lenge i mange skulekrinsar: Sist ut var Øn krins så seint som i 1950.

Ungdomsskulestriden.

Sverre Aas, som seinare vart fylkesskulesjef i Sogn og Fjordane var på 1950-talet styrar ved Leirvik barneskule. Han tok initiativet til at det skulle skipast linedelt ungdomsskule i Hyllestad, og at denne skulle byggjast på Salbu. Både teikningar og modell for skulebygget vart utarbeidde.

Framlegget vart møtt med protestar m.a. frå Leirvik, og det vart ein hard og bitter skulestrid. Kommunestyret samla seg til slutt om å plassere ungdomsskulen i Hyllestad.

Ungdomsskulen starta i 1971. Sidan skulebygget i Hyllestad ikkje var ferdig før i 1973, måtte ungdomsskulen drivast delt dei to første åra. Elevar frå indre heldt til på Leirvik skule og elevane i ytre på Øn gamle skule.

Skuleavisa "Heim og skule"

Skulestyrar ved Leirvik skule, Sverre Aas (sjå ovanfor om ungdomsskulen), starta i 1955 ei skuleavis for Hyllestad som heitte "Heim og skule". Skuleavisa var for si tid eit sjeldsynt tiltak, og inneheldt m.a. artiklar og elevstilar i tillegg ymse smånytt. "Heim og skule" låg nede frå 1963 til 1967, då lærar Per Bygnes tok ho opp at og var redaktør fram til 1999, då ho vart lagd ned.

Dagens skular:

Hyllestad skule (1. - 10. klasse) 205 elevar.
(Øn og Leirvik skular vart lagde ned i 2002.)

Øen skule vart nedlagd hausten 2002.

MEIR OM HYLLESTAD 
Hyllestad kommune

 
Aviser og media i Hyllestad
Historia i Hyllestad
Industri og næring i Hyllestad
Kjende personar i Hyllestad
Kommunehistoria i Hyllestad
Krigshistoria i Hyllestad
Kraftforsyninga i Hyllestad
Kyrkjer i Hyllestad
Samferdsle i Hyllestad
Skular i Hyllestad

 
Lyd frå Hyllestad
Video frå Hyllestad
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no