|
I 1947 låg båtane i kø utanpå kvarandre for å få levert til sildoljefabrikkane. |
Etter initiativ frå ingeniør Hans Andreas Hartner frå Oslo og sildevrakar i Florø, Andreas Trovik, vart den første sildoljefabrikken i Sogn og Fjordane bygd i Florø i 1910, A/S Florø Olje- og Sildemelfabrikk.
|
Lossing av sild i Florø i 1947. |
Abraham Haave hadde også ein finger med her. Florø Sildoljefabrikk, som den seinare vart kalla, låg ved Kanalen der symjeanlegget "Havhesten" ligg i dag. Ei dampmaskin sytte for trekkrafta til maskinene. Bergensfirmaet Johan C. Martens kom under 1. verdskrig inn som 50 % eigarar. Abraham Haave og disponenten Gregorius Haus frå Bremanger eigde 25 % kvar.
Etter økonomiske vanskar i 1927, overtok Oslo-firmaet Nordstrand og Kjølberg, men i 1929 vart disponent Gregorius Haus eineeigar. Sonen
Kjeld Haus overtok då faren døydde i 1945. I dei store sildeåra på 1950-talet hadde fabrikken 50 mann i arbeid. I 1966 vart fabrikken seld til Jakobsen-familien i Tromsø, og vart nedlagd i 1974. Hans Bie med si verksemd Florø Stål dreiv nokre år i lokala.
I 1911 bygde Johan Larsen
Kinn Sildolje-, Kraftfoder- og Guanofabrikk i Årebrot nord for Florø. Larsen hadde tidlegare drive fargeri på Årebrot. Men trass i det omfattande firmanamnet, vart det mindre med fabrikkdrifta. Larsen starta med fiskemjøl, men måtte gje seg før han kom i gang med sildoljeproduksjon. I 1933 kjøpte Bergens-advokaten Brønlund-Iversen eigedomen, men selde i 1939 vidare til Måløy-mannen Johan Gotteberg, som flytta maskinene over til fabrikkane sine i Måløy.
Men litt av maskinene hamna på Barekstad, der Georg Gregoriussen starta ein liten sildoljefabrikk då øya fekk elektrisk straum i 1956. Han hadde bygd stor sjøbu i 1917 og dreiv fiskemottak og trandamperi. Fabrikken vart nedlagd i 1984.
Medan Måløy gradvis gjekk over til andre fiskeslag som pigghå og bankfisk i mellomkrigstida, var Florø framleis "sildebyen". Men mangel på sildeoljefabrikkar gjorde at mykje av silda vart ført sørover til fabrikkar i Hordaland og Rogaland til foredling.
I 1952 bygde Sildefiskernes Fabrikklag stor sildeoljefabrikk i Gunhildvågen. Denne tok imot 80.000 hektoliter i døgnet, og 10 båtar kunne losse samstundes. I toppsesongane på 1950-talet hadde fabrikken 220 personar i arbeid. Då vintersilda tok slutt i 1959, gjekk denne og andre sildoljefabrikkar over på sild og makrell frå Nordsjøen. Anna råstoff var såkalla "skitfisk" (tobis, øyepål) frå Nordsjøen, og lodde frå Barentshavet. Fabrikken i Gunhildvågen vart lagt ned i 1981. Etter 10 år med m.a. mekaniske verkstader i lokala, kjøpte eit finsk selskap anlegget og bygde opp den store
Fiskefôrfabrikken EWOS, som har 120 tilsette.