|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kyrkjer i Flora: Kinn kyrkje | Kyrkja på Kinn er spelplass for Kinnaspelet. (Foto: NRK) |
Kinn kyrkje bygd ca. 1100. 25 meter lang steinkyrkje i romansk stil, bygd i 2 omgangar: Koret først, og deretter skipet. Kyrkja kan vere bygd av kong Øystein. Publisert 28.01.2002 12:09. Oppdatert 25.02.2003 15:18.LYD OG VIDEO
St. Sunniva-mytenLegenda vil ha det til at Kinna-kyrkja er bygd på den verharde vestsida av øya fordi det var her ei gruppe som tilhøyrde flokken som rømde frå Irland saman med St. Sunniva, slo seg til (sjå Selje kloster og Sunniva-legenden). Meir sannferdig er det truleg at det var keltiske misjonærmunkar som slo seg til her.
Verdfullt lektoriumAltertavle frå 1641, alter i kleberstein med marmorplate frå 1100-talet. Alterduk frå 1739. Alterlysestakar, nattverdsutstyr og alterskåp frå 1700-talet. Preikestol frå 1707. Votivskip frå 1700. Lektorium (korboge) i utskore tre frå ca. 1250 - viser m.a. apostlane, og er eit av dei mest verdfulle verka i norsk middelalderkunst.
Tre helgenfigurar frå mellomalderen viser Borni (Katharina), St. Sunniva (St. Barbara) og Ingebjørg (Maria Magdalena). Epitafium (minnetavle) frå 1639 viser prest Absalon Absalonsen, son til Absalon Pedersøn Beyer.
Kyrkjeklokker frå 1650 og 1859 heng i inngangsportalen til kyrkjegarden.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|