SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Lærdal:

Knut Rumohr

Knut Rumohr. (Foto: Stein Magne Os, NRK)
Knut Rumohr. (Foto: Stein Magne Os, NRK)
Knut Lindstrøm Rumohr (1916-2002) frå Frønningen, busett i Oslo. Biletkunstnar, målar og grafikar. Sjølv om Knut Rumohr var busett i Oslo reiste han likevel årvisst heim til Frønningen, der han hadde eige hus og atelier, og arbeidde der heile sommaren. - All inspirasjon til bileta hentar eg frå Sogne-naturen, sa Knut Rumohr. Han vart ein av dei fremste nonfigurative målarane i Noreg på 1900-talet.

Publisert 23.01.2002 13:17. Oppdatert 03.12.2003 14:36.
LYD OG VIDEO  Lyd Video

Oppvaksen i Frønningen

Knut Rumohr var fødd i Bergen, men voks opp i veglause Frønningen ved innløpet til Aurlandsfjorden. Det store skoggodset på 65.000 dekar har vore i slekta si eige sidan 1600-talet - først i Lem-slekta. Ved inngifte på slutten av 1800-talet i Rumohr-slekta på Rikheim - storgarden i Lærdal.

Guvernante og tenararar

I Frønningen bygde bestefaren eit stort herskapshus der Knut voks opp, omgjeven av guvernante og stort tenarskap. Til dagleg tala såleis Rumohr bokmål med bergensk tonelag, men kunne slå over til ekte sognadialekt når han ynskte det.

Utdanning

Oljemåleri av Knut Rumohr.
Han tok utdanning ved Bergen Kunsthåndverksskole 1934, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1935-1941, og ved Statens Kunstakademi 1938-1941. Han studerte m.a. under kunstnarar som Per Krogh, Olaf Willums, Jean Heiberg og Georg Jacobsen. I tillegg har Rumohr hatt fleire studiereiser til europeiske land, USA og Afrika.

Mange utstillingar

Sidan debuten på Haustutstillinga i 1939 har han delteke i ei lang rad separat- og kollektivutstillingar i inn- og utland. Men han gløymde aldri heimbygdene, og på 1990-talet hadde han jamnt store utstillingar på Galleri Walaker 300 i Solvorn.

Nonfigurativ kunst

Rumohr i atelieret på Frønningen.
I yngre år arbeidde Knut Rumohr ein del med figurative uttrykk, m.a. i den vanskelege tresnitteknikken xylografi, som vert skoren i endeved. Men han utvikla seg etter kvart til ein av våre fremste nonfigurative kunstnarar, der fargesterke bilete i grafikk og tempera med inspirasjon frå vestlandsnaturen vart hans kjennemerke.

Stort format

Han arbeidde ofte i store format, og har også hatt store utsmykkingsoppgåver m.a. i Eid rådhus, Lærdal rådhus, Høyanger samfunnshus, Sogndal Gymnas, Sjøkrigsskolen, Dikemark sykehus, fleire norske ambassadar, Hotell Viking, Hotell Continental, SAS-hotellet, Kviknes Hotell og Lindstrøm Hotell. Han har også utført ei mengd teaterdekorasjonar og illustrasjonsarbeid.

Museum

Rumohr er representert m.a. i Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, Victoria and Albert Museum, Moderna Museet, Arkivmuseet i Lund, Gøteborgs Konstmuseum og Tønder Museum.

Utmerkingar

Rumohr mottok ei mengd utmerkingar og stipend. Han var invitert utstillar ved Festspela i Bergen i 1966 og 1979, og har m.a. motteke Fylkeskulturprisen i Sogn og Fjordane.

Kulturvern

Dei gamle sognehusa er samla av Knut Rumohr.
Ved sida av kunstnargjerninga, var den stillfarande Knut Rumohr levande oppteken av kulturvern. På Frønningen bygde han opp eit heilt tun med eldre bygningar samla frå dei inste Sognebygdene. Desse møblerte han med antikke møblar og gjenstandar. Han gjorde også mykje for å restaurere og halde ved like det prakfulle hovudhuset på Frønningen-godset, og deltok aktivt i restaureringa av den gamle hovudbygningen frå 1700-talet på slektsgarden Rikheim.

Sonen Wilhelm Rumohr er i dag (2005) eigar av Frønningen-godset.

Sjå også:
· Frønningen
· Rumohr-slekta på Rikheim


Knut Rumohr på Frønningen ser ut over Sognefjorden. (Foto: Stein Magne Os, NRK)


MEIR OM LÆRDAL 
Lærdal kommune

 
Aviser og media i Lærdal
Historia i Lærdal
Industri og næring i Lærdal
Kjende personar i Lærdal
Kommunehistoria i Lærdal
Krigshistoria i Lærdal
Kyrkjer i Lærdal
Samferdsle i Lærdal
Skular i Lærdal
Verd å sjå i Lærdal

 
Lyd frå Lærdal
Video frå Lærdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no