|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Flora: Fiskerifyra kring Flora | Stabben fyr utanfor Florø. (Foto: NRK) |
Farvatna kring Florø er kjende som ei paddemark. Dette førte til mange havari i dei rike sildeåra midt på 1800-talet. For å gjere ferdsla tryggare for fiskarane, prioriterte staten bygging av bemanna fiskerifyr i ytre Sunnfjord: Publisert 23.01.2002 11:17. Oppdatert 22.01.2007 13:15.LYD OG VIDEO
| Kinnesund fyr. Foto frå boka Norges fyr, utlånt av Hans Hansen |
Kinnesund fyrFlora (1867), i 1913 erstatta av fyrlykt.
| Stabben før bygginga tok til. Skisse av Carl Frederik Didriks. Frå boka "Norske fyr - ei reise langs kysten". |
Stabben fyrFlora (1867), i 1975 automatisert og avfolka.
| Stabben fyr teikna av fyrdirektør Carl Frederik Didriks i byggeåret 1867. Frå boka "Norske fyr - ei reise langs kysten". |
Smørhavn fyrBremanger (1871), i 1936 nedlagd og avfolka og erstatta med fyrlykt.
Ytterøyane fyrFlora (1881), vart automatisert i 2004. Ytterøyane fyr var saman med Utvær fyr i Solund dei to siste fyra i Sør-Noreg som vart automatiserte.
| Ytterøyane fyr. Foto: Sven Poulsson frå boka Norske fyr |
Rauøy fyrAskvoll (1891), i 1932 erstatta av fyrlykter.
Geita fyrAskvoll (1897), automatisert 1980, avfolka 1982.
Kvanhovden fyrFlora (1895), i 1980 automatisert og avfolka.
| Kvanhovden fyr. Frå boka Norges fyr |
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|